Hans Kristian Bassø (1843–1932): Forskjell mellom sideversjoner

Hans Kristian Bassø (1843–1932) (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:57

5 061 byte lagt til , 30. nov. 2023

m

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 412

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
+{{thumb|Hans Christian Bassøe OB.F15022C.jpg|Oberst Hans Kristian Bassø.|Frederik Johannes Gottfried Klem|1901}}
-{{thumb|Hans Christian Bassøe OB.F15022C.jpg|Oberst Hans Christian Basøe.|Frederik Johannes Gottfried Klem|1901}}
+'''[[Hans Kristian Bassø (1843–1932)|Hans Kristian Bassø]]''' (født [[26. oktober]] [[1843]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], død [[23. april]] [[1932]] i [[Oslo]]) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker.
-'''[[Hans Kristian Bassø (1845–1932)|Hans Kristian Bassø]]''' (født [[26. oktober]] [[1843]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], død [[23. april]] [[1932]] i [[Oslo]]) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker.
-Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans andre kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ingen barn i første ekteskap, ti barn i andre (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i tredje ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken).
+==Navn==
+Han skrev i sin ''Stamtavle over familien Bassøe'', utgitt 1899, om seg selv: «Skriver sitt navn: Hans Bassø, uden stum e.».<ref>Bassøe 1899: 53.</ref> I slektsoversikta skrev han seg selv inn som «Hans Kristian Bassø». Navneformen Bassø uten stum e går også igjen i andre kilder, så det ser ut til at han har sagt fra om det. Like fullt opptrer han som oftest som «Hans Bassøe» eller «Hans Christian Bassøe» i mange sammenhenger – blant annet gjelder det forfatternavnet på stamtavla fra 1899.
+Sønnen [[Bjarne Bassøe (f. 1892)|Bjarne Bassøe]] ble ført opp med Bassø uten stum e i stamtavla, men ser ut til å ha fulgt familietradisjonen med i skrive navnet på formen Bassøe med stum e senere i livet.
+==Slekt og familie==
+Han var sønn av sokneprest [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peter Fredrik Bassøe]] (1804–1889) og hans første kone [[Thomine Christine Oftedahl (1818–1863)|Thomine Christine Oftedahl]] (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta [[Bassøe]], ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med [[Angeline Therese Bassøe|Angeline Therese Gerckens]]. Han hadde ti barn i første ekteskap (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i andre ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør [[Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946)|Jens Lauritz Arup Bassøe]] (1853–1946).
+Den 3. november 1890 ble han gift i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Christiania med [[Elisabeth Haslund (1853–1923)|Elisabeth Haslund]] (1853–1923). Hun var datter av skoledirektør [[Fredrik Haslund (1810-1886)|Fredrik Haslund]] og [[Alvilde Hervora Arntzen (1816–1889)|Alvilde Hervora Arntzen]]. Paret fikk bare ett barn, [[Bjarne Bassøe (f. 1892)|Bjarne Bassøe]].
+Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble [[Hansine Amalie Bassø (f. 1876)|Hansine Amalie Bassø]] døpt i [[Bakklandet kirke]] i [[Trondheim]].<ref>{{digitalarkivet|pd00000000560887|Hansine Amalie|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877}}.</ref> Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra [[folketellinga 1875]] at han bodde i Trondheim da) og [[Emilie Sofie Evjen (f. 1854)|Emilie Sofie Evjen]]. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.<ref>{{digitalarkivet|pg00000000684807|Hansine Amalie Basso|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877}}.</ref>
+==Liv og virke==
 Han var nummer to i barneflokken, og ble født på [[Fiskum]] mens faren var sokneprest der. Da han var tolv år gammel flytta familien til Råde, da faren i 1845 ble sokneprest til [[Råde prestegjeld]] og etter hvert også prost i [[Vestre Borgesyssel prosti]].
-Hans Christian Bassøe ble i 1863 sekondløytnant og i 1867 premierløytnant. I 1869 ble han ansatt i artilleriet, og i 1888 ble han kaptein og kompanisjef i Trenkorpset. Der var han til 1893, da han ble sjef for 5. linjebatteri. I 1896 ble han så forfremma til oberstløytnant og sjef for Trenkorpsts landvernsbataljon. Han ble oberst og sjef for Trenkorpset i 1899.
+Hans Kristian Bassø ble i 1863 sekondløytnant og i 1867 premierløytnant. I 1869 ble han ansatt i artilleriet, og i 1888 ble han kaptein og kompanisjef i Trenkorpset. Der var han til 1893, da han ble sjef for 5. linjebatteri. I 1896 ble han så forfremma til oberstløytnant og sjef for Trenkorpsts landvernsbataljon. Han ble oberst og sjef for Trenkorpset i 1899.
 I perioden 1898–1900 møtte han på [[Stortinget]] som første suppleant fra Kristiania.
-Han skrev i sin ''Stamtavle over familien Bassøe'', utgitt 1899, om seg selv: «Skriver sitt navn: Hans Bassø, uden stum e.». Like
+I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra [[kirkebok|kirkebøkene]] i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra [[pantebok|pantebøker]], [[skifteprotokoll]]er, [[folketelling]]er og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.
+De lokalhistoriske arbeidene ble i 1910 overdratt til hans kone og sønn. Av praktiske grunner ble de deponert på [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], der de var til 1959. De ble så overført til [[Fredrikstad bibliotek]]. Hans Kristian Bassø skrev i et notat fra 1923 at han ville at arbeidene skulle komme Råde til gode, men at sønnen og kona skulle bestemme når og hvordan det skulle skje. I 1964 skrev Bjarne Bassøe et brev til formannskapet i Råde, der han opplyste at mora døde i 1923 – hun døde kort tid etter at Hans Kristian Bassø skrev det nevnte notatet – og at faren døde i 1932. Dermed var det opp til ham hvordan de lokalhistoriske arbeidene skulle forvaltes. Han overdro materialet til Råde kommune, med noen betingelser: Kommunen skulle oppbevare materialet på et sikkert sted, besøkende skulle få adgang til å lese og ta notater, dokumentene skulle ikke overdras videre til andre og de skulle ikke lånes ut annet enn i helt spesielle tilfeller.
+Da arkivet ble overdratt til Råde kommune hadde [[Råde historielag]] siden 1959 arbeida med å gå gjennom dokumentene. [[Knut W. Engebretsen]], som var leder i [[Østfold historielag]], tok på seg oppgaven med å gå gjennom det hele, og i 1962 leverte han et manus til ei bygdebok. Dette ble gjennomgått og bearbeida av [[Søren N. Roer]], som hadde mer lokalkunnskap. Boka ble utgitt av Råde historielag i 1968 under tittelen ''Gårder og slekter i Råde : oberst Hans Bassøes opptegnelser'', med Engebretsen og Roer oppgitt som redaktører. Dermed ble Bassø endelig bygdebokforfatter, 36 år etter sin død.
+==Referanser==
+<references/>
+==Litteratur og kilder==
+* Bassøe, Hans: ''Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith''. Kristiania. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011080508019}}.
+* Bassøe, Hans: ''Gårder og slekter i Råde : oberst Hans Bassøes opptegnelser''. Utg. Råde historielag. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048015}}.
+* {{hbr1-1|pf01036392078639|Hans Kristian Bassø}}.
+{{DEFAULTSORT:Bassø, Hans Kristian}}
+[[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Offiserer]]
+[[Kategori:Lokalhistorikere]]
+[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
+[[Kategori:Slektshistorikere]]
+[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
+[[Kategori:Råde kommune]]
+[[Kategori:Trondheim kommune]]
+[[Kategori:Fødsler i 1845]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
+{{bm}}
+[[Kategori:F-merkingsforslag]]