Hans Kristian Bassø (1843–1932)
Hans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker.
Han skrev i sin Stamtavle over familien Bassøe, utgitt 1899, om seg selv: «Skriver sitt navn: Hans Bassø, uden stum e.».[1] I slektsoversikta skrev han seg selv inn som «Hans Kristian Bassø». Navneformen Bassø uten stum e går også igjen i andre kilder, så det ser ut til at han har sagt fra om det. Like fullt opptrer han som oftest som «Hans Bassøe» eller «Hans Christian Bassøe» i mange sammenhenger – blant annet gjelder det forfatternavnet på stamtavla fra 1899.
Sønnen Bjarne Bassøe ble ført opp med Bassø uten stum e i stamtavla, men ser ut til å ha fulgt familietradisjonen med i skrive navnet på formen Bassøe med stum e senere i livet.
Slekt og familie
Han var sønn av sokneprest Peter Fredrik Bassøe (1804–1889) og hans første kone Thomine Christine Oftedahl (1818–1863). Faren, som tilhørte slekta Bassøe, ble etter Thomine Oftedahls død gift for tredje gang med Angeline Therese Gerckens. Han hadde ti barn i første ekteskap (Hans Christian Bassøes helsøsken) og tre barn i andre ekteskap (Hans Christian Bassøes halvsøsken). En av hans brødre var amtsingeniør Jens Lauritz Arup Bassøe (1853–1946).
Den 3. november 1890 ble han gift i Trefoldighetskirken i Christiania med Elisabeth Haslund (1853–1923). Hun var datter av skoledirektør Fredrik Haslund og Alvilde Hervora Arntzen. Paret fikk bare ett barn, Bjarne Bassøe.
Hans Kristian Bassø hadde også et forhold som endte med barn før han ble gift. Den 26. mars 1876 ble Hansine Amalie Bassø døpt i Bakklandet kirke i Trondheim.[2] Hun var datter av løytnant Hans Bassøe (og det finnes ingen annen løytnant Bassøe/Bassø på denne tida – i tillegg til at vi vet fra folketellinga 1875 at han bodde i Trondheim da) og Emilie Sofie Evjen. Hansine Amalie døde som ettåring den 29. oktober 1877, og ble gravlagt under navnet Hansine Amalie Basso, tjenestepike Emilie Evjens uekte barn.[3]
Liv og virke
Han var nummer to i barneflokken, og ble født på Fiskum mens faren var sokneprest der. Da han var tolv år gammel flytta familien til Råde, da faren i 1845 ble sokneprest til Råde prestegjeld og etter hvert også prost i Vestre Borgesyssel prosti.
Hans Kristian Bassø ble i 1863 sekondløytnant og i 1867 premierløytnant. I 1869 ble han ansatt i artilleriet, og i 1888 ble han kaptein og kompanisjef i Trenkorpset. Der var han til 1893, da han ble sjef for 5. linjebatteri. I 1896 ble han så forfremma til oberstløytnant og sjef for Trenkorpsts landvernsbataljon. Han ble oberst og sjef for Trenkorpset i 1899.
I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania.
I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.
De lokalhistoriske arbeidene ble i 1910 overdratt til hans kone og sønn. Av praktiske grunner ble de deponert på Universitetsbiblioteket i Oslo, der de var til 1959. De ble så overført til Fredrikstad bibliotek. Hans Kristian Bassø skrev i et notat fra 1923 at han ville at arbeidene skulle komme Råde til gode, men at sønnen og kona skulle bestemme når og hvordan det skulle skje. I 1964 skrev Bjarne Bassøe et brev til formannskapet i Råde, der han opplyste at mora døde i 1923 – hun døde kort tid etter at Hans Kristian Bassø skrev det nevnte notatet – og at faren døde i 1932. Dermed var det opp til ham hvordan de lokalhistoriske arbeidene skulle forvaltes. Han overdro materialet til Råde kommune, med noen betingelser: Kommunen skulle oppbevare materialet på et sikkert sted, besøkende skulle få adgang til å lese og ta notater, dokumentene skulle ikke overdras videre til andre og de skulle ikke lånes ut annet enn i helt spesielle tilfeller.
Da arkivet ble overdratt til Råde kommune hadde Råde historielag siden 1959 arbeida med å gå gjennom dokumentene. Knut W. Engebretsen, som var leder i Østfold historielag, tok på seg oppgaven med å gå gjennom det hele, og i 1962 leverte han et manus til ei bygdebok. Dette ble gjennomgått og bearbeida av Søren N. Roer, som hadde mer lokalkunnskap. Boka ble utgitt av Råde historielag i 1968 under tittelen Gårder og slekter i Råde : oberst Hans Bassøes opptegnelser, med Engebretsen og Roer oppgitt som redaktører. Dermed ble Bassø endelig bygdebokforfatter, 36 år etter sin død.
Referanser
- ↑ Bassøe 1899: 53.
- ↑ Hansine Amalie i Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1866-1877 fra Digitalarkivet.
- ↑ Hansine Amalie Basso i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877 fra Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Bassøe, Hans: Stamtavle over familien Bassøe : samt nogle oplysninger om familierne Aalborg, Haslund, Hiort, Holst, Nørbech, Oftedahl og Smith. Kristiania. 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bassøe, Hans: Gårder og slekter i Råde : oberst Hans Bassøes opptegnelser. Utg. Råde historielag. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans Kristian Bassø i Historisk befolkningsregister.