Hans Mortensen Wesling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Familie: Språkvask.)
 
(219 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 243 og 258.</ref> Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:2,4, ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:199.</ref>  
Wesling fikk [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] som lagmann 16. mars 1659.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 243 og 258.</ref> Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:2,4, ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:199.</ref>  


I hans søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.
I hans søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.
Linje 9: Linje 9:
==Lagmann<ref>Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1671.</ref>==
==Lagmann<ref>Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1671.</ref>==


Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:271.</ref>
Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av [[Hoff og Vervik]]. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:271.</ref>
   
   
Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som [[Niels Toller den yngre|Niels Toller]] hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:78.</ref>
Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som [[Niels Toller den yngre|Niels Toller]] hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:78.</ref>
Linje 19: Linje 19:
I 1670 fradømte Wesling postmester [[Casper Wildhagen]] 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1670:29</ref>  
I 1670 fradømte Wesling postmester [[Casper Wildhagen]] 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1670:29</ref>  


Dødsdommen i trolldomssaken mot [[Ole Nypan|Ole]] og [[Lisbeth Nypan]] ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.<ref>Saken er omtalt i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.</ref>
Dødsdommen i [[Trolldomsprosessane|trolldomssaken]] mot [[Ole Nypan|Ole]] og [[Lisbeth Nypan]] ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.<ref>Saken er omtalt i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.</ref>


==Kommissær==
==Kommissær==


I 1661 ble Wesling og fogd [[Lauge Hansen]] i [[Inderøy]] befalt å besiktige en gård og noen sager i.h.t. en søknad fra Eilert Caspersen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:55.</ref>   
I 1661 ble Wesling og fogd [[Lauge Hansen]] i [[Inderøy]] befalt å besiktige en gård og noen sager i henhold til en søknad fra Eilert Caspersen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:55.</ref>   


I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.</ref>   
I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.</ref>   
Linje 32: Linje 32:


==Økonomi==
==Økonomi==
{{thumb|Sakshaug.JPG|I 1663 fikk Wesling brev på inntektene fra Sakshaug kirke.|Dag Bertelsen|2009}}
{{thumb|Sakshaug.JPG|I 1663 fikk Wesling brev på inntektene fra Sakshaug kirke.|Dag Bertelsen|2009}}
Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen [[Hans Hansen Lillienskiold d.e.|Hans Hansen]] ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:12.</ref> En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:24.</ref> Det gjaldt alterkorn, også kalt [[mikkelskorn]] som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke [[lagmannstoll]]en ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:40.</ref>   
Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen [[Hans Hansen Lillienskiold d.e.|Hans Hansen]] ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:12.</ref> En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:24.</ref> Det gjaldt alterkorn, også kalt [[mikkelskorn]] som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke [[lagmannstoll]]en ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:40.</ref>   
Linje 43: Linje 42:


==Familie==
==Familie==
Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (død 1635) ble rådmann i 1615 <ref>(se Stern:1916 under «Våpenskjold»)</ref>. Og kanskje var han sønn av Martin (!) Wesselynch, kjøpmann i København, og Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), datter av Claus Olufsen Bagger (1554-1629), kjøpmann, borgermester i Køge, og Bodil Pedersdatter (død 1627), datter av Peder Pedersen (g. 2. gang med myntmesterdatteren av København Alhed Poulsdatter Fechtel), borgermester i Køge, og 1. hustru Bodil Sigersdatter. Isåfall var han en bror av Oline Marie Wesselynch,<ref>[https://conjoiner.org/getperson.php?personID=I500694&tree=T1 Conjoiner.org]</ref> som ble gift med Peter Dahlmann. Men i artikkelen «Svar: Wesling» i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 79. årgang (1959), s. 164, stiller Hans Werner seg tvilende til dette (se [https://slaegtsbibliotek.dk/925097.pdf PT1959.pdf]). Han døde i 1671 i Christiania.


Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel. Han døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, [[Kirsten Hansdatter Wesling|Kirsten Hansdatter]] søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:119.</ref> Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:228.</ref> 
Wesling var gift to ganger. Hans første kone var [[Gjertrud Rehnes]] (Rentz).<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.</ref> Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) ([[Nicolaj Rendtz]]) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. I Otto Smiths artikkel '''«En By i Vaaben»''' på s. 38ff skrives hans navn på s. 46 og 52 i «Historiske Meddelelser om København» ved Axel Lindvald, Anden Række, V. Bind, Kbh. 1831-33 - på grunnlag av «Rodemester» Jørgen Pedersens samtidige «Mandtall» og utlagt på nettet<ref> https://user-9y8ca5x.cld.bz/HistoriskeMeddelelserOmKobenhavn2Raekke-V-h5/595 </ref> - «Farver Nicolaj Rendtz» og «Nicolaj Rendtz (Farver)». For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, [[Frederik III]], med en æreskjede og medalje av gull.<ref>(Nicolaus Rentz' egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)</ref>  
 
Wesling var gift to ganger, første gang med [[Gjertrud Rehnes]] (Rentz).<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.</ref> Barnas arv etter henne (224 ½ rd. 16 sk.) stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 157f.</ref> Samme dag fikk stattholder [[Nils Trolle]] befaling om å hjelpe ham til rette i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 160.</ref>


En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728 • Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (kursivert skrift er her gjengitt med blokkbokstaver): «MATR. NR. 42. ... KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til CHRISTOPHER VON FESTENBERG kaldet PACHS [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru SOPHIE PEDERSDATTER GALT, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med [[Christian IV]]s bror, [[hertug Ulrik]], hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter [[Rosenkrantz]]. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med [[Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt]], og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet.] I CHRISTOPHER PACHS sidste Leveaar synes KONGEN at have overtaget hans Gaard i 1606 til et TUGTHUS. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa FARVERGAARDEN i det nye TUGTHUS, men samme Aar opgaves Planen og TUGTHUSET blev flyttet til HELLIGAANDSKLOSTER. Efter CHRISTOPHER PACHS arvede hans Svigersøn ERICH VASBIURD [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru KAREN PACHS, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter KAREN PACHS Død blev Gaarden før 1645 solgt til HANS WEDSELL (WESSLING) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader NICOLAUS RENTZ Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var CHRISTEN PEDERSEN Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav POFFUEL GUDMANSEN Vognmand DANIEL KELLINGHUSEN [se [[Scheel]]] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til GOTHARD BRAEM Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav KIRSTINE, sal. DANIEL KELLINGHUSENS, Pant [Anna KIRSTINE [[Trochmann]], som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård [[Tiselholt]], da hun nemlig var enke etter [[Henning Scheel til Tiselholt]], sønn av jegermester Hans [[Scheel]] og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av [[stallmester Hans Hartmann]] og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til JENS ROSENHEIM Kammerraad [se [[Jens Toller Rosenheim]]]. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til JOCHUM WÜRGER Købmand. Hans Enke JOHANNE VON GENDERN solgte den, 11. Juni 1726, til LAURITZ ERICHSEN Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til SVEND BØCHMAND, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke ELSE MARCUSDATTER solgte den, 18. Juni 1710, til MORTEN WESLING Advokat, som var Ejer i 1728.»
Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med [[Kirsten Hansdatter Wesling|Kirsten Hansdatter]]. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.


Wesling var gift andre gang med Kirsten Hansdatter. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.
Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:119.</ref> Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1671:228.</ref> 


Barn i 1. ekteskap:
===Barn i 1. ekteskap:===
:a. [[Caspar Hansen Wesling|Caspar]], f. ca. 1645, ble stadskirurg i [[Stavanger]] i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med [[Gjertrud Jørgensdatter Wessel]].<ref>Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i ''Ætt og Heim'' 1980, s. 24ff.</ref>  
*a. [[Caspar Hansen Wesling|Caspar]], f. ca. 1645, ble stadskirurg i [[Stavanger]] i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med [[Gjertrud Jørgensdatter Wessel]].<ref>Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i ''Ætt og Heim'' 1980, s. 24ff.</ref>  
:b.    [[Anna Catharina Henningsdatter Wesling|Anna Catharina]], f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med [[Henning Irgens (d. 1699)|Henning Irgens]], f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død. I «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (1927) av Ludv. Kr. Langberg omtales i note 8, s. 169-172, Hennings far, Johannes Jürgens’ doktordiplom fra universitetet i Padua den 11. april 1635, hvor JOHANNES WESLING (1598 Minden-1649 Padua) fremheves som doktorandens «promotor», s. 171: «— Efterat dette saaledes er utført og erklært som ovenfor beskrevet, har den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder [av Den Hellige Gravs Orden] hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» osv.  
*b.    [[Anna Catharina Henningsdatter Wesling|Anna Catharina]], f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med [[Henning Irgens (d. 1699)|Henning Irgens]], f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død.  
:c.    [[Morten Hansen Wesling|Morten]], f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og svigermor til borgermester i Helsingør 1750-62, Gabriel Ferdinand Milan, som  i 1748 ble gift for annen gang med datteren Frederikke Wesling (1717-74).
*c.    [[Morten Hansen Wesling|Morten]], f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg [[Eisenberg]] (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-).  
:d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
:e. Nikolai, var i København i 1715.
:f. Jørgen, var i Reval i 1715.
:g. Henrik. Ukjent skjebne.


Barn i 2. ekteskap:
*d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
:h. [[Ane Martha Hansdatter Wesling|Ane Martha]], f. ca. 1661, død 4. desember 1733. G.1.m. [[Rasmus Nilsen Skjelderup]], hytteskriver på [[Røros]]. Det ble holdt skifte etter ham på Røros 11. juni 1696. Tre barn i 1696: Hans 11 år, Anna Kristine 8 år, Nils 4 år. Ane Martha g.2. ca. 1696 m. godseier [[Brostrup Irgens]] (1654-1704) på Rørosgård, sønn av Johannes Jürgens og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Götz Arnisaeus og altså en bror av [[Henning Irgens (d. 1699)]]: se slekten [[Irgens]].
*e. Nikolai (Nicolai), var i København i 1715.
:i. [[Fredrik Hansen Wesling|Fredrik]], f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria.
*f. Jørgen, var i Reval i 1715.
:j. [[Ingeborg Hansdatter Wesling|Ingeborg]], f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten [[Jens Hansen Tausan]]. En sønn var fogden [[Jens Tausan]] i Inderøy.<ref>Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.</ref>
*g. Henrik. Ukjent skjebne.  
*h. Ane Margrethe (Martha) <ref>https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200</ref>, født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. G.1.m. Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652-1696), hytteskriver på Røros.


Barn fra ett av ekteskapene:
===Barn i 2. ekteskap:===
:k. [[Gjertrud Hansdatter Wesling|Gjertrud]]; g.m. [[Audun Torstensen With]].
*i. [[Fredrik Hansen Wesling|Fredrik]], f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria Hansdatter Femmer. Av slekten [[Femmer]]
*j. [[Ingeborg Hansdatter Wesling|Ingeborg]], f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten [[Jens Hansen Tausan]] (1663 Tingvoll-97 Røros) (mor: Birgitte Pedersdatter [[Schielderup]]). En sønn var fogden [[Jens Tausan]] i Inderøy.<ref>Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.</ref>
*k.    [[Gjertrud Hansdatter Wesling]] (ca. 1670 Trondheim-1739 Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal), kanskje tvillingsøster av Ingeborg? Gift med Auden Torsteinsen Withe (1649 Åsskard-1721 sst.), gårdbruker, sagbrukseier, overtok gården Settem 1697.


Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Weslings brukte.<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700'', s. 16.</ref>. - For flere av personene som nevnes i Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, kan det vises til Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (Kbh. 1925).
==Våpenskjold==
Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660'', Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700'', s. 11.</ref>.


==Bosted==
==Bosted==
Linje 84: Linje 82:
==Referanser==
==Referanser==


<references/>
<references />


{{Fiat justitia}}
{{Fiat justitia}}
Linje 90: Linje 88:
{{DEFAULTSORT:Wesling, Hans Mortensen}}
{{DEFAULTSORT:Wesling, Hans Mortensen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1671]]
[[Kategori:Dødsfall i 1671]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 25. apr. 2024 kl. 10:13

Hans Mortensen Wesling (født omkr. 1620, død 12. februar 1671 i Christiania) var lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død.

Embetskarriere

Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.[1] Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.[2]

I hans søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.

Lagmann[3]

Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.[4]

Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som Niels Toller hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.[5]

I en sak Hans Jørgensen Ingdal førte mot broren, avsa Wesling en dom den 2. juli 1670. Den er referert i Norske kongebrev.[6]

I 1663 endret Wesling en dødsdom som var avsagt på hjemtinget i en sak om barnefødsel i dølgsmål til forvisning og formuestap. Saken ble beordret oversendt Høyesterett. Dokumenter i saken ligger blant innleggene.[7]

I 1670 fradømte Wesling postmester Casper Wildhagen 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.[8]

Dødsdommen i trolldomssaken mot Ole og Lisbeth Nypan ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.[9]

Kommissær

I 1661 ble Wesling og fogd Lauge Hansen i Inderøy befalt å besiktige en gård og noen sager i henhold til en søknad fra Eilert Caspersen.[10]

I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.[11]

Wesling og Claus von Ahlefeldt ble 7. mai 1664 beordret til å få i stand en minnelig ordning mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson om driften av Mostadmarken jernverk.[12]

Den 18. august 1670 ble Wesling og fogden i Strinda Hans Evertsen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim om inntekter og regnskaper.[13]

Økonomi

I 1663 fikk Wesling brev på inntektene fra Sakshaug kirke.
Foto: Dag Bertelsen (2009).

Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen Hans Hansen ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.[14] En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.[15] Det gjaldt alterkorn, også kalt mikkelskorn som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke lagmannstollen ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.[16]

Den 16. februar 1663 fikk Wesling brev på Sakshaug kirkes inntekter. Han måtte til gjengjeld holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær m.m. til kirken.[17] Ved befaling 21. desember 1669 ble det gitt kontraordre. Wesling fikk ikke motta Sakshaug kirkes inntekter før han hadde levert regnskap til stiftsskriveren for kontribusjoner som han var pliktig å yte.[18]

I 1661 fikk Wesling og borger Boye Petersen konfirmasjon fra lagmann Hans Hansen i Bergen på noen sager de planla å bygge ved Gauldalselven i nærheten av fossen. Det var foretatt vurdering som viste at sagene kunne bygges uten skade på åker og eng.[19]

I 1666 fikk Wesling, fogd Jens Pedersen og Boye Petersen, borger i Trondheim, skjøte på flere gårdparter i Haltdalen, eiendommer som tidligere hadde vært pantsatt til Selius Marselis.[20]

Familie

Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (død 1635) ble rådmann i 1615 [21]. Og kanskje var han sønn av Martin (!) Wesselynch, kjøpmann i København, og Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), datter av Claus Olufsen Bagger (1554-1629), kjøpmann, borgermester i Køge, og Bodil Pedersdatter (død 1627), datter av Peder Pedersen (g. 2. gang med myntmesterdatteren av København Alhed Poulsdatter Fechtel), borgermester i Køge, og 1. hustru Bodil Sigersdatter. Isåfall var han en bror av Oline Marie Wesselynch,[22] som ble gift med Peter Dahlmann. Men i artikkelen «Svar: Wesling» i Personalhistorisk Tidsskrift 79. årgang (1959), s. 164, stiller Hans Werner seg tvilende til dette (se PT1959.pdf). Han døde i 1671 i Christiania.

Wesling var gift to ganger. Hans første kone var Gjertrud Rehnes (Rentz).[23] Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) (Nicolaj Rendtz) var farger og borgerkaptein, og førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. I Otto Smiths artikkel «En By i Vaaben» på s. 38ff skrives hans navn på s. 46 og 52 i «Historiske Meddelelser om København» ved Axel Lindvald, Anden Række, V. Bind, Kbh. 1831-33 - på grunnlag av «Rodemester» Jørgen Pedersens samtidige «Mandtall» og utlagt på nettet[24] - «Farver Nicolaj Rendtz» og «Nicolaj Rendtz (Farver)». For sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, Frederik III, med en æreskjede og medalje av gull.[25]

Hans Mortensen Weslings andre ekteskap var med Kirsten Hansdatter. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.

Hans Mortensen Wesling døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.[26] Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.[27]

Barn i 1. ekteskap:

  • a. Caspar, f. ca. 1645, ble stadskirurg i Stavanger i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med Gjertrud Jørgensdatter Wessel.[28]
  • b. Anna Catharina, f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med Henning Irgens, f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død.
  • c. Morten, f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-).
  • d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
  • e. Nikolai (Nicolai), var i København i 1715.
  • f. Jørgen, var i Reval i 1715.
  • g. Henrik. Ukjent skjebne.
  • h. Ane Margrethe (Martha) [29], født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. G.1.m. Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652-1696), hytteskriver på Røros.

Barn i 2. ekteskap:

  • i. Fredrik, f. ca. 1665, d. 23. september 1715. I tingsvitne i rådstueprotokollen for Trondheim fra 1715 nevnes Fredrik med søsken. Fredrik Wesling ble handelsmann i Lille-Fosen. Konen het Maria Hansdatter Femmer. Av slekten Femmer
  • j. Ingeborg, f. ca. 1670, d. 22.6. 1745; g.m. presten Jens Hansen Tausan (1663 Tingvoll-97 Røros) (mor: Birgitte Pedersdatter Schielderup). En sønn var fogden Jens Tausan i Inderøy.[30]
  • k. Gjertrud Hansdatter Wesling (ca. 1670 Trondheim-1739 Åsskard, Stangvik, Møre og Romsdal), kanskje tvillingsøster av Ingeborg? Gift med Auden Torsteinsen Withe (1649 Åsskard-1721 sst.), gårdbruker, sagbrukseier, overtok gården Settem 1697.

Våpenskjold

Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.[31].

Bosted

Lagmannen eide en bygård i Trondheim; der leide han ut en leilighet til en doktor Didrich Echoff.

Viselagmenn

Peder Carstensen Dreyer var viselagmann med suksesjonsrett 1668–1671.

Jens Pedersen Randulff (1620-1682), fogd på Reins kloster, var fungerende («tilforordnet») lagmann i en sak nevnt i 1671.[32]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 243 og 258.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:2,4, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:199.
  3. ↑ Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i Overhoffrettsdomar, bd. 1 1667–1671.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:271.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:78.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:65, vedlegg 4.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:153.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1670:29
  9. ↑ Saken er omtalt i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:55.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:104. Flere opplysninger om Mostadmarken jernverk finnes i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 88f, Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:184, 1665:212 og 1666:48.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:278.
  14. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:12.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:24.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:40.
  17. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:28.
  18. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:346.
  19. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:203.
  20. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:80.
  21. ↑ (se Stern:1916 under «Våpenskjold»)
  22. ↑ Conjoiner.org
  23. ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.
  24. ↑ https://user-9y8ca5x.cld.bz/HistoriskeMeddelelserOmKobenhavn2Raekke-V-h5/595
  25. ↑ (Nicolaus Rentz' egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.)
  26. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:119.
  27. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:228.
  28. ↑ Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i Ætt og Heim 1980, s. 24ff.
  29. ↑ https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200
  30. ↑ Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.
  31. ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 11.
  32. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1671:5.


Fiat-justitia medium.jpg Hans Mortensen Wesling er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Mortensen_Wesling&oldid=2360244»