Hans Nilsen Ferslew: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Hans Nilsen Ferslew''' (født omkr. 1600/1610 i Ålborg, død 1663) var lagmann i Fredrikstad fra 1642 til 1660. ==Embetskarriere== Hansen fikk utnevnelsesbrev dater...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Hansen fikk utnevnelsesbrev datert 14. april 1642. Han ble bedt om «strax efter [[Christen Laugesen|Christen Lagessøn]] derudi indtræde».  
Hansen fikk utnevnelsesbrev datert 14. april 1642.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 159.</ref> Han ble bedt om «strax efter [[Christen Laugesen|Christen Lagessøn]] derudi indtræde».  


Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.  
Nilsen hadde tidligere vært [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen]] 1624–1638.<ref>Hans Eyvind Næss: ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991'', Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991, s. 206.</ref>


Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad Hans Nilsen, som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.   
Den 10. mars 1660 fikk [[Nils Trolle]] brev om å få forsøke å få utvekslet lagmannen i Fredrikstad Hans Nilsen, som var i fengsel hos fienden, med en annen fange.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 312.</ref>  


==Kommissær==
==Kommissær==


Nilsen ble i 1638 oppnevnt sammen med borgermester [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] i [[Oslo|Christiania]], [[Eiler Urne]] og [[Ove Gedde]] for å behandle en sak om betaling fra partisipantene i jernverkskompaniet som [[Nils Simonsen Glostrup]] har forskuttert og som partisipantene ikke ville betale tilbake.   
Nilsen ble i 1638 oppnevnt sammen med borgermester [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] i [[Oslo|Christiania]], [[Eiler Urne]] og [[Ove Gedde]] for å behandle en sak om betaling fra partisipantene i jernverkskompaniet som [[Nils Simonsen Glostrup]] har forskuttert og som partisipantene ikke ville betale tilbake.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 383.</ref>  


I 1646 ble Nilsen og lagmann [[Nils Hansen (lagmann)|Nils Hansen]] i Kristiania oppnevnt til å behandle en tvist mellom bøndene i [[Numedal]] og [[Sandsvær]] og fogden [[Johan Hertfort]].  
I 1646 ble Nilsen og lagmann [[Nils Hansen (lagmann)|Nils Hansen]] i Kristiania oppnevnt til å behandle en tvist mellom bøndene i [[Numedal]] og [[Sandsvær]] og fogden [[Johan Hertfort]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 420.</ref>


Nilsen og [[Daniel Bildt Ottesen]] ble i 1646 oppnevnt til å behandle flere arvetvister, blant annet mellom [[Ove Krag]] og hans svoger.   
Nilsen og [[Daniel Bildt Ottesen]] ble i 1646 oppnevnt til å behandle flere arvetvister, blant annet mellom [[Ove Krag]] og hans svoger.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 427f.</ref>  


I 1646 ble han og [[Peder Vibe]] oppnevnt til å behandle en sak om tollsvik mellom tolleren og tollskriveren i Fredrikstad.
I 1646 ble han og [[Peder Vibe]] oppnevnt til å behandle en sak om tollsvik mellom tolleren og tollskriveren i Fredrikstad.


I 1648 fikk Hans Nilsen, lagmann [[Otte Mogensen]] på Opplandene og lagmann Nils Hansen i Kristiania befaling om å behandle en sak mellom bøndene og fogdene i [[Akershus stift]].  
I 1648 fikk Hans Nilsen, lagmann [[Otte Mogensen]] på Opplandene og lagmann Nils Hansen i Kristiania befaling om å behandle en sak mellom bøndene og fogdene i [[Akershus stift]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 164.</ref>


I 1651 fikk Hans Nilsen og lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befaling om å behandle en tvist mellom [[Jens Bjelke]] og jomfru [[Mette Bildt]] om gården «[[Herrebrøden]]».   
I 1651 fikk Hans Nilsen og lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befaling om å behandle en tvist mellom [[Jens Bjelke]] og jomfru [[Mette Bildt]] om gården «[[Herrebrøden]]».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 152, 539.</ref>  


I 1653 fikk Hans Nilsen og [[Nils Hansen (fogd)|Nils Hansen]], fogd i Ide og Marker kongebrev på å være behjelpelig i forbindelse med et arveoppgjør.   
I 1653 fikk Hans Nilsen og [[Nils Hansen (fogd)|Nils Hansen]], fogd i Ide og Marker kongebrev på å være behjelpelig i forbindelse med et arveoppgjør.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 50, 53.</ref>  


Nilsen og borgermester [[Hans Pedersen (borgermester)|Hans Pedersen]] fikk i 1653 befaling om å taksere [[Tose herregård]]. Den 8. februar 1654 fikk Nilsen og Hans Pedersen, sorenskriver i Ide og Marker ordre om å taksere Tose herregårds bygning på ny: bakgrunnen var en lengre strid mellom flere parter.  
Nilsen og borgermester [[Hans Pedersen (borgermester)|Hans Pedersen]] fikk i 1653 befaling om å taksere [[Tose herregård]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 630.</ref> Den 8. februar 1654 fikk Nilsen og Hans Pedersen, sorenskriver i Ide og Marker ordre om å taksere Tose herregårds bygning på ny: bakgrunnen var en lengre strid mellom flere parter.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 164ff.</ref>


==Økonomi==
==Økonomi==


Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».   
Den 7. oktober 1653 fikk Hans Nilsen rett på livstid til tienden av [[Ski kirke|Ski]] og Tiørne kirker mot å holde dem ved like. Dette skulle bøte på hans ellers «ringe Indkomst».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 67.</ref>  


I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.   
I 1658 ba Hans Nilsen om erstatning for inntekter han har mistet ved at [[Båhuslen|Båhus]] er avstått til Sverige etter krigen. Stattholder Nils Trolle ble pålagt å behandle lagmannens begjæring.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 176.</ref>  


==Familie==
==Familie==