Hans Simonsen-Sparboe: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Litt om kommunevalget i 1922) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad. | Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad. | ||
DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling. Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet». | DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling. | ||
Da «det socialdemokratiske parti» stilte liste til kommunevalget i Harstad i 1922 sto Simonsen-Sparboe på en beskjeden 10. plass, men ble partiets eneste representant i bystyret. | |||
Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet». | |||
Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle. | Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle. | ||
| Linje 19: | Linje 23: | ||
*Gravstein på Tofta gravlund. | *Gravstein på Tofta gravlund. | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E]].:''Sigurd Simensen kommunist og pressemann'': [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf] Master i historie UiTø 2006 | *[[Kristiansen, Gunnar E]].:''Sigurd Simensen kommunist og pressemann'': [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf] Master i historie UiTø 2006 | ||
*''[[Folkeviljen]]'' 23. november og 14. desember 1922 | |||
{{DEFAULTSORT:Simonsen-Sparboe, Hans }} | {{DEFAULTSORT:Simonsen-Sparboe, Hans }} | ||
Sideversjonen fra 27. jan. 2012 kl. 22:31
Hans Simonsen-Sparboe, født 27. desember 1871, død 7. januar 1957, var agent og byens ordfører 1917, innvalgt i bystyret for Arbeiderpartiet. Han var gift med Antona (Kjeldsberg) Sparboe, født 27. desember 1874, død 7. mai 1924.
Simonsen-Sparboe var leder av Trondenes sosialdemokratiske forening og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i 1917 ble bladet Folkeviljen flyttet fra Sjøvegan til Harstad.
En av kampsakene ved ordførervalget i 1917, var avholdssaken. En annen sak for partiet var motstand mot Forsvaret, og i 1913 var Simonsen-Sparboe sentral i et stort folkemøte på Harstad Arbeidersamfund som endte med å vedta en protest mot et forslag til utvidelse av verneplikten fra 72 til 96 dager.
Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad.
DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling.
Da «det socialdemokratiske parti» stilte liste til kommunevalget i Harstad i 1922 sto Simonsen-Sparboe på en beskjeden 10. plass, men ble partiets eneste representant i bystyret.
Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet».
Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle.
Hans Simonsen-Sparboe er gravlagt på Tofta gravlund.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Gravstein på Tofta gravlund.
- Kristiansen, Gunnar E.:Sigurd Simensen kommunist og pressemann: [1] Master i historie UiTø 2006
- Folkeviljen 23. november og 14. desember 1922