Hans Simonsen-Sparboe

Hans Simonsen-Sparboe, født 27. desember 1871Rensaa i det som den gang var Ibestad herred, død 7. januar 1957 i Harstad, var agent og ordfører i Harstad 1917, innvalgt i bystyret for Arbeiderpartiet. Han var gift med Antona (Kjeldsberg) Sparboe, født 27. desember 1874, død 7. mai 1924. Foreldrene hans kom fra Sandstrand.

Hans Simonsen-Sparboe, ordfører i Harstad 1917.

Simonsen-Sparboe kom til Harstad i 1898 hvor han ble leder av Trondenes sosialdemokratiske forening og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i 1917 ble bladet Folkeviljen flyttet fra Sjøvegan til Harstad.

En av kampsakene ved ordførervalget i 1917, var avholdssaken. En annen sak for partiet var motstand mot Forsvaret, og i 1913 var Simonsen-Sparboe sentral i et stort folkemøte på Harstad Arbeidersamfund som endte med å vedta en protest mot et forslag til utvidelse av verneplikten fra 72 til 96 dager.

Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad.

DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling.

Da «det socialdemokratiske parti» stilte liste til kommunevalget i Harstad i 1922 sto Simonsen-Sparboe på en beskjeden 10. plass, men ble partiets eneste representant i bystyret.

Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet».

Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle.

Hans Simonsen-Sparboe er gravlagt på Tofta gravlund.

Kilder