Skribenter
95 110
redigeringer
utvider med tekst jeg har skrevet andre steder
m (hbr) |
(utvider med tekst jeg har skrevet andre steder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945. | '''[[Hans Solgaard Jacobsen]]''' (født [[10. februar]] [[1901]] i [[Flekkefjord]], død [[1980]] i [[Moss]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Moss kommune]] fra [[1940]] til [[1945]], og [[fylkesmann]] i [[Østfold]] fra [[1941]] til 1945. | ||
Jacobsen | == Bakgrunn == | ||
Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til [[Moss]] da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.<ref name=emberland>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Hans S. Jacobsen|side=208-210}}</ref> | |||
Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved ''Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr'' ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel i Kiel i tiden [[1922]]–[[1925]]. I perioden [[1925]]–[[1927]] var han stipendiat i [[USA]].<ref name=emberland /> Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland /> | |||
Jacobsen | I 1927 var han tilbake i Tyskland i 1927, og i andre nettverk av norske studenter var blant andre juristen [[Albert Wiesener]] og den senere samfunnsforskeren [[Arvid Brodersen]]. Disse bekjentskapene gjorde at Jacobsen orienterte seg i retning av ''pangermanismen'',<ref name=emberland /> og særlig Brodersen ga Jacobsen det intellektuelle grunnlaget for sin rasetenking.<ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Tiden i Tyskland fikk han lidelsene og nøden etter [[første verdenskrig]] og bestemmelsene i Versaillestraktaten tett innpå livet, og knyttet ham emosjonelt sterkt til Tyskland.<ref name=emberland /> | ||
Under [[rettsoppgjøret]] ble Jacobsen i [[1948]] dømt til åtte års tvangsarbeid. Han tok etter endt soning til tider opp igjen sin forlagsvirksomhet, blant annet med en norsk oversettelse og utgivelse av Ralph Hewins ''Quisling – Prophet without Honour'' i [[1966]]. Denne utgivelsen resulterte i en injuriesak da stortingsrepresentanten [[Sverre Løberg]] beskyldte Jacobsen for å være en historieforfalsker. Løberg ble frikjent. | == På nasjonalsosialismens venstreside == | ||
Han ble tidlig tilhenger av [[nasjonalsosialisme]]n. I [[1933]] meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i [[1934]] meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''.<ref name=emberland2>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Ragnarok|side=210-212}}</ref> I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist. | |||
Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= 'Religion og rase' | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref> | |||
Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte [[Vidkun Quisling|Quislingskritiske]] nasjonalsosialistiske miljøet,<ref name=emberland /><ref name=kk /> hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonal''sosialisme'', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. | |||
Jacobsen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp, og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjenner denne. Kun slik ville lederne kunne ha legitimitet.<ref name=emberland2 /> | |||
== Under okkupasjonen == | |||
Den [[25. september]] 1940 holdt [[Josef Terboven]] en tale som fikk Jacobsen til å melde seg inn i NS igjen, selv om han fortsatt var misfornøyd med [[Vidkun Quisling]] som fører. Som mange andre i hans miljø, vurderte de situasjonen slik at et samarbeid med okkupantene var i Norges interesser og det eneste alternativet var da gjennom [[Nasjonal samling|NS]]. Han fortsatte å gi ut det NS-kritiske ''Ragnarok'' og var også knyttet til [[Germanske SS Norge]], som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørensen, Øystein | utgivelsesår = 1989 | tittel = Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945 | isbn = 8202119928 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121108054 | side = 75, 77 og 78}} </ref> | |||
Han ble utnevnt til ordfører i Moss og fylkesmann i Østfold, og grunnla forlaget [[Kamban]]. Både ''Ragnerok'' og forlaget kom til tider i konflikt med ledelsen i NS. Gjennom samarbeidet med ledelsen for [[Germanske SS Norge]] var han i omkring et halvt år redaktør for ''[[Germaneren]]'', som var [[Germanske SS Norge]]s tidsskrift. | |||
== Etter krigen == | |||
Under [[rettsoppgjøret]] ble Jacobsen i [[1948]] dømt til åtte års tvangsarbeid. Han tok etter endt soning til tider opp igjen sin forlagsvirksomhet, blant annet med en norsk oversettelse og utgivelse av Ralph Hewins ''Quisling – Prophet without Honour'' i [[1966]]. Denne utgivelsen bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen, og resulterte i en injuriesak da stortingsrepresentanten [[Sverre Løberg]] beskyldte Jacobsen for å være en historieforfalsker. Løberg ble frikjent, til slutt i [[Høyesterett]], men den stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv på okkupasjonshistorien. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1970_20/1970_20_7.pdf Folk og Land, 24. oktober 1970]</ref> | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j1.html#jacobsen-hans|Jacobse, Hans S.}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j1.html#jacobsen-hans|Jacobse, Hans S.}} | ||
* {{folketelling|pf01036336009327|Hans S. Jacobsen|1910|Moss kjøpstad}}. | * {{folketelling|pf01036336009327|Hans S. Jacobsen|1910|Moss kjøpstad}}. | ||