Hansy Petra: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
(korr.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Klouman - Hansy Petra.jpg|thumb|Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)]] <noinclude>[[Bilde:Hansy Petra - svensk postkort.jpg|thumb|Postkort av Hansy Petra i et svensk album. (Ukjent, 1910-tallet.)]] [[Bilde:Hansypetra annonse Kalmar.jpg|thumb|Annonse for opptreden i Kalmar i juni 1917 (Avisa ''Kalmar'')]]</noinclude>'''[[Hansy Petra]]''' (''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' f. 01.03.1887 - d. ca 1968 i Tyskland)<noinclude><ref>[http://www.anetavlen.dk/discus/messages/5/3460.html?1158208575 Anetavlen.dk] oppsøkt 7. mars 2011.</ref></noinclude> var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22. Hansy Petra var født i Tyskland og hadde selv vært kabaretsangerinne, både i Oslo og på kontinentet.<noinclude><ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Side 110.</ref></noinclude> I en annonse i avisa Kalmar fra 1917 omtales hun som «Kabaretprimadonna».<noinclude><ref>''[http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?issue_id=kb:223428&sequence_number=2&recordNumber=1076&totalRecordNumber=1717 Kalmar'' 9.06.1917], side 2.</ref></noinclude> Hun kom fra Stockholm til Oslo i 1915 for å innlede ved [[Chat Noir]]. Deretter opptrådte hun i København i noen år. I 1918 begynte den da 31 år gamle artisten som leder og instruktør i Dovrehallen.<noinclude><ref>Herman Berthelsen. "[http://webhotel.enkelweb.no/oslomuseum_by/system/script/GetFile.asp?ID=1159 På varieté i hovedstaden]" i ''Byminner'', Oslo museum.- Utgave og dato er ikke oppgitt på Oslo museums nettsider.</ref></noinclude> </onlyinclude>
<onlyinclude>[[Bilde:Klouman - Hansy Petra.jpg|thumb|Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)]] <noinclude>[[Bilde:Hansy Petra - svensk postkort.jpg|thumb|Postkort av Hansy Petra i et svensk album. (Ukjent, 1910-tallet.)]] [[Bilde:Hansypetra annonse Kalmar.jpg|thumb|Annonse for opptreden i Kalmar i juni 1917 (Avisa ''Kalmar'')]]</noinclude>'''[[Hansy Petra]]''' (''Sibilla Johanne Marie Schmitz'' f. 01.03.1887 - d. ca 1968 i Tyskland)<noinclude><ref>[http://www.anetavlen.dk/discus/messages/5/3460.html?1158208575 Anetavlen.dk] oppsøkt 7. mars 2011.</ref></noinclude> var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22. Hansy Petra var født i Tyskland og hadde selv vært kabaretsangerinne, både i Oslo og på kontinentet.<noinclude><ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Side 110.</ref></noinclude> I en annonse i avisa Kalmar fra 1917 omtales hun som «Kabaretprimadonna».<noinclude><ref>''[http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?issue_id=kb:223428&sequence_number=2&recordNumber=1076&totalRecordNumber=1717 Kalmar'' 9.06.1917], side 2.</ref></noinclude> Hun kom fra Stockholm til Oslo i 1915 for å innlede ved [[Chat Noir]]. Deretter opptrådte hun i København i noen år. I 1918 begynte den da 31 år gamle artisten som leder og instruktør i Dovrehallen.<noinclude><ref>Herman Berthelsen. "[http://webhotel.enkelweb.no/oslomuseum_by/system/script/GetFile.asp?ID=1159 På varieté i hovedstaden]" i ''Byminner'', Oslo museum.- Utgave og dato er ikke oppgitt på Oslo museums nettsider.</ref></noinclude> </onlyinclude>


Det er vanskelig å finne noen klar kronologi i Hansy Petras liv, ettersom litteraturen om henne er svært sprikende. Hun oppgis både å ha fått engasjementet ved Dovrehallen i 1918 (Oslo Byleksikon) og i 1925 (intervju referert i Bang-Hansen). Så lenge artikkelen er basert på sekundærlitteratur vil altså nøyaktig datering være en umulighet.
Det er vanskelig å finne noen klar kronologi i Hansy Petras liv, ettersom litteraturen om henne er svært sprikende. Hun oppgis både å ha fått engasjementet ved Dovrehallen i 1918 (Oslo Byleksikon) og i 1925 (intervju referert i Bang-Hansen). Så lenge artikkelen er basert på sekundærlitteratur, vil altså nøyaktig datering være en umulighet.


==Artistkarriere==
==Artistkarriere==
Linje 12: Linje 12:
==Dovrehallen==
==Dovrehallen==
<onlyinclude>Olaf T. Engvik beskrev henne i sin artikkel om [[Eva Gustavson]]
<onlyinclude>Olaf T. Engvik beskrev henne i sin artikkel om [[Eva Gustavson]]
{{sitat|Hansy Petra drev stedet. Hun var en enorm matrone med med [[monokkel]] og stemme lik en mann og snakket norsk med en klar tysk aksent. Hun hadde selv vært revyartist. Nå var hun sjefen bak Dovrehallens lettere underholdning.<noinclude><ref>Olaf T. Engvik. "Historien om operaens Grand Lady, Eva Gustavson" i ''St. Hallvard 1/2008. Oslo Byes Vel, Oslo 2008. Side 9.</ref></noinclude>}}</onlyinclude>
{{sitat|Hansy Petra drev stedet. Hun var en enorm matrone med [[monokkel]] og stemme lik en mann og snakket norsk med en klar tysk aksent. Hun hadde selv vært revyartist. Nå var hun sjefen bak Dovrehallens lettere underholdning.<noinclude><ref>Olaf T. Engvik. "Historien om operaens Grand Lady, Eva Gustavson" i ''St. Hallvard 1/2008. Oslo Byes Vel, Oslo 2008. Side 9.</ref></noinclude>}}</onlyinclude>


[[Aud Schønemann]], hvis [[Dagmar Johansen|mamma]] dansa på Dovrehallen forteller i sin biografi om en gang selveste Hansi Petra spanderte kake og varm sjokolade på henne. Her omtales de ansattes forhold til Petra som «inngrodd respekt». {{sitat|Med sitt stramme blikk og monokkel satt kunstnerinnen nesten hver kveld og fulgte forestillingen fra etablissementets direksjonslosje. Når hennes dvelende cellostemme befalte, gjorde man best i å følge den tyske damens anvisninger.<ref>Lars O. Gulbrandsen. ''Aud Schønemann: det blir mellom oss: en biografi''. Se og hør forlag. 1997. Side 26.</ref>}}  
[[Aud Schønemann]], hvis [[Dagmar Johansen|mamma]] dansa på Dovrehallen forteller i sin biografi om en gang selveste Hansi Petra spanderte kake og varm sjokolade på henne. Her omtales de ansattes forhold til Petra som «inngrodd respekt». {{sitat|Med sitt stramme blikk og monokkel satt kunstnerinnen nesten hver kveld og fulgte forestillingen fra etablissementets direksjonslosje. Når hennes dvelende cellostemme befalte, gjorde man best i å følge den tyske damens anvisninger.<ref>Lars O. Gulbrandsen. ''Aud Schønemann: det blir mellom oss: en biografi''. Se og hør forlag. 1997. Side 26.</ref>}}  
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer