276 671
redigeringer
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 22: | Linje 22: | ||
Ifølge Bokken Lasson, bestemte Hansy Petra seg brått for at hun ikke ville opptre mer. I hennes fortelling framstår overgangen til jobben som kunstnerisk leder ved Dovrehallen som et klart brudd. For å understreke dette legger Lasson til at «Venner av hennes kunst har prøvd å overtale henne til å la seg høre igjen. Hun aner visst ikke hvor mange det er av hennes beundrere fra Chat Noir-tiden som vilde juble henne i møte når hun viste seg igjen.»<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 180 - 181.</ref>. | Ifølge Bokken Lasson, bestemte Hansy Petra seg brått for at hun ikke ville opptre mer. I hennes fortelling framstår overgangen til jobben som kunstnerisk leder ved Dovrehallen som et klart brudd. For å understreke dette legger Lasson til at «Venner av hennes kunst har prøvd å overtale henne til å la seg høre igjen. Hun aner visst ikke hvor mange det er av hennes beundrere fra Chat Noir-tiden som vilde juble henne i møte når hun viste seg igjen.»<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 180 - 181.</ref>. | ||
Dette stemmer ikke overens med annen litteratur. Hansy Petra skal ha opptrådt på kabaretteatret [[Røde Lygte]] som åpna i 1919 i [[Christiania Tivoli]]s portbygning.<ref>"Røde Lygte, den" i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010704034 2. utgave 5. opplag]. Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. Bind 11, side 619.</ref> I et intervju fortalte Hansy Petra dessuten at hun etter en tid i Oslo, hvor hun opptrådte ved Den røde lygte, [[Theatre Moderne]] og [[Casino | Dette stemmer ikke overens med annen litteratur. Hansy Petra skal ha opptrådt på kabaretteatret [[Den Røde Lygte]] som åpna i 1919 i [[Christiania Tivoli]]s portbygning.<ref>"Røde Lygte, den" i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010704034 2. utgave 5. opplag]. Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. Bind 11, side 619.</ref> I et intervju fortalte Hansy Petra dessuten at hun etter en tid i Oslo, hvor hun opptrådte ved Den røde lygte, [[Theatre Moderne]] og [[Casino Teater|Casino]], var en tur i Amerika, «og da jeg kom tilbake i 1923 var de fleste teatre, Casino unntatt, allerede begravet.» | ||
Da [[Kirsten Flagstad]] deltok i revyen ''Verden og vi'' på [[Casino | Da [[Kirsten Flagstad]] deltok i revyen ''Verden og vi'' på [[Casino Teater|Casino]] i [[1924]], var det Hansi Petra, ikke Flagstad, som var revyens hovedattraksjon.<ref>[http://www.kirsten-flagstad.no/KirstenFlagstadmuseet/Livogkarriere/Roller/Rolleliste/tabid/6225/language/nb-NO/Default.aspx Kirsten Flagstads rolleliste] oppsøkt 04.03.2011.</ref> Etter å ha vært borte fra scena i lengre tid gjorde hun dessuten et comeback i 1939, en opptreden som er beskrevet som «den virkelige touchen av international kabaretkunst».<ref>Odd Bang Hansen. "Forlystelseslivet i Kristiania ved århundreskiftet" i ''Chat Noir og norsk revy''. Side 49.</ref> | ||
==Dovrehallen== | ==Dovrehallen== | ||
Linje 50: | Linje 50: | ||
==Privatliv== | ==Privatliv== | ||
I 28 april 1919 gifta Hansy Petra seg med dirigenten Holger Nilsen (Holger Otto Johannes Nilsen f. 1881 i København), enkemann etter den kjente skuespillerinna ''Ida Kjær Nielsen''. I vielsesattesten er Holger oppført som «Musikdirektør», og han dirigerte orkestrene ved både ''Tivoli'' og ''Edderkoppen'' og drev i tillegg to pianoforretninger. Han spilte dessuten på His Master's Voice-grammofoninnspillinger, og drev et par forlystelseslokaler, om enn med knakende underskudd.<ref>Jan Olsson. ''Sensationer från en bakgård''. Symposion bokförlag. Stockholm/Lund 1988. Side 201.</ref> | I 28 april 1919 gifta Hansy Petra seg med dirigenten Holger Nilsen (Holger Otto Johannes Nilsen f. 1881 i København), enkemann etter den kjente skuespillerinna ''Ida Kjær Nielsen''. I vielsesattesten er Holger oppført som «Musikdirektør», og han dirigerte orkestrene ved både ''[[Tivoli Teater|Tivoli]]'' og ''[[Edderkoppen]]'' og drev i tillegg to pianoforretninger. Han spilte dessuten på His Master's Voice-grammofoninnspillinger, og drev et par forlystelseslokaler, om enn med knakende underskudd.<ref>Jan Olsson. ''Sensationer från en bakgård''. Symposion bokförlag. Stockholm/Lund 1988. Side 201.</ref> | ||
Etter annen verdenskrig flytta Hansy Petra til familien i Danmark. Senere reiste hun til Tyskland, hvor hun døde omlag 1968.<ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref> | Etter annen verdenskrig flytta Hansy Petra til familien i Danmark. Senere reiste hun til Tyskland, hvor hun døde omlag 1968.<ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref> | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
[[Bilde:Hansypetra3.jpg|thumb|Bilde fra [[Bokken Lasson]]s bok ''Livet og lykken'' (Ukjent, trolig sent 1910-tall)]] | [[Bilde:Hansypetra3.jpg|thumb|Bilde fra [[Bokken Lasson]]s bok ''Livet og lykken'' (Ukjent, trolig sent 1910-tall)]] | ||
<references /> | |||
{{DEFAULTSORT:Petra, Hansy}} | {{DEFAULTSORT:Petra, Hansy}} | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Linje 64: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Revy]] | [[Kategori:Revy]] | ||
[[Kategori:Sangere]] | [[Kategori:Sangere]] | ||