Hansy Petra: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
({{Kvinner i lokalhistoria}})
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
[[Bilde:Hansypetra annonse Kalmar.jpg|thumb|Annonse for opptreden i Kalmar i juni 1917 (Avisa ''Kalmar'')]]Informasjonen om Hansy Petras tid som kabaretsangerinne er sprikende, men vi vet at hun opptrådte både i Norden og på kontinentet på 1910-tallet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Side 110.</ref> I en annonse i den svenske avisa Kalmar fra 1917 omtales hun som «Kabaretprimadonna».<noinclude><ref>''[http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?issue_id=kb:223428&sequence_number=2&recordNumber=1076&totalRecordNumber=1717 Kalmar'' 9.06.1917], side 2.</ref></noinclude>  
[[Bilde:Hansypetra annonse Kalmar.jpg|thumb|Annonse for opptreden i Kalmar i juni 1917 (Avisa ''Kalmar'')]]Informasjonen om Hansy Petras tid som kabaretsangerinne er sprikende, men vi vet at hun opptrådte både i Norden og på kontinentet på 1910-tallet.<ref>"Dovrehallen" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Side 110.</ref> I en annonse i den svenske avisa Kalmar fra 1917 omtales hun som «Kabaretprimadonna».<noinclude><ref>''[http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?issue_id=kb:223428&sequence_number=2&recordNumber=1076&totalRecordNumber=1717 Kalmar'' 9.06.1917], side 2.</ref></noinclude>  


<onlyinclude>[[Per Krohg]] så Hansy Petra opptre ved kabareten ''Svarta Katten'' i Stockholm. Da han kom hjem fra Sverige, anmoda han begeistra [[Bokken Lasson]] om å invitere henne til å opptre på [[Chat Noir]]. 1. Oktober [[1915]] kom Hansy Petra til Oslo for å innlede Chat Noirs høstsesong sammen med blant andre [[Lalla Carlsen]]. På grunn av det politiske klimaet under første verdenskrig ble hennes tyske herkomst tona ned, og hun ble introdusert som «den hollandske cabaretsangerinne Hansy Petra».</onlyinclude><ref>Odd Bang Hansen. ''Chat noir og norsk revy''. J. W. Cappelens forlag, Oslo 1961. Side 98.</ref> Lasson beskrev henne i denne perioden som {{sitat|en kunstnerinne av dimensjoner. (...) En oplevet forståelse, et klokt innblikk i menneskelivets mørke sjakter og smertelige lidenskaper. Men også et ubeskrivelig underfundig og overlegent humor, når hun avslørte komikken i erotiske situasjoner eller snerpet hykleri - tørt, resiterende og med et nesten kynisk smil som visste alt, forstod alt og bar over med alt.<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 178 - 179.</ref>}}
<onlyinclude>[[Per Krohg]] så Hansy Petra opptre ved kabareten ''Svarta Katten'' i Stockholm. Da han kom hjem fra Sverige, anmoda han begeistra [[Bokken Lasson]] om å invitere henne til å opptre på [[Chat Noir]]. 1. oktober [[1915]] kom Hansy Petra til Oslo for å innlede Chat Noirs høstsesong sammen med blant andre [[Lalla Carlsen]]. På grunn av det politiske klimaet under første verdenskrig ble hennes tyske herkomst tona ned, og hun ble introdusert som «den hollandske cabaretsangerinne Hansy Petra».</onlyinclude><ref>Odd Bang Hansen. ''Chat noir og norsk revy''. J. W. Cappelens forlag, Oslo 1961. Side 98.</ref> Lasson beskrev henne i denne perioden som {{sitat|en kunstnerinne av dimensjoner. (...) En oplevet forståelse, et klokt innblikk i menneskelivets mørke sjakter og smertelige lidenskaper. Men også et ubeskrivelig underfundig og overlegent humor, når hun avslørte komikken i erotiske situasjoner eller snerpet hykleri - tørt, resiterende og med et nesten kynisk smil som visste alt, forstod alt og bar over med alt.<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 178 - 179.</ref>}}


Under [[første verdenskrig]] opptrådte hun for det meste i København. Ifølge ''Hakon Mielche'' sto hun for «den mer lødige delen av programmet» ved ''Osborne-kabareten'',<ref>Hakon Mielche. ''Hele sekken full''. John Grieg, Bergen 1943. Side 110.</ref> og [[Gisken Wildenvey]] beskrev henne under en oppreden ved ''Drachmanns kro'' som «den strålende tyske sangerinnen».<ref>Gisken Wildenvey. ''Kjærlighet varer lengst''.Gyldendal, Oslo 1975. Side 74.</ref>  
Under [[første verdenskrig]] opptrådte hun for det meste i København. Ifølge ''Hakon Mielche'' sto hun for «den mer lødige delen av programmet» ved ''Osborne-kabareten'',<ref>Hakon Mielche. ''Hele sekken full''. John Grieg, Bergen 1943. Side 110.</ref> og [[Gisken Wildenvey]] beskrev henne under en oppreden ved ''Drachmanns kro'' som «den strålende tyske sangerinnen».<ref>Gisken Wildenvey. ''Kjærlighet varer lengst''.Gyldendal, Oslo 1975. Side 74.</ref>  
Linje 22: Linje 22:
Ifølge Bokken Lasson, bestemte Hansy Petra seg brått for at hun ikke ville opptre mer. I hennes fortelling framstår overgangen til jobben som kunstnerisk leder ved Dovrehallen som et klart brudd. For å understreke dette legger Lasson til at «Venner av hennes kunst har prøvd å overtale henne til å la seg høre igjen. Hun aner visst ikke hvor mange det er av hennes beundrere fra Chat Noir-tiden som vilde juble henne i møte når hun viste seg igjen.»<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 180 - 181.</ref>.  
Ifølge Bokken Lasson, bestemte Hansy Petra seg brått for at hun ikke ville opptre mer. I hennes fortelling framstår overgangen til jobben som kunstnerisk leder ved Dovrehallen som et klart brudd. For å understreke dette legger Lasson til at «Venner av hennes kunst har prøvd å overtale henne til å la seg høre igjen. Hun aner visst ikke hvor mange det er av hennes beundrere fra Chat Noir-tiden som vilde juble henne i møte når hun viste seg igjen.»<ref>Bokken Lasson. ''Livet og lykken''. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1940. Side 180 - 181.</ref>.  


Dette stemmer ikke overens med annen litteratur. Hansy Petra skal ha opptrådt på kabaretteatret [[Den røde lykte]] som åpna i 1919 i [[Tivoli (Oslo)|Tivolis]] portbygning.<ref>"Røde Lygte, den" i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010704034 2. utgave 5. opplag]. Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. Bind 11, side 619.</ref> I et intervju fortalte Hansy Petra dessuten at hun etter en tid i Oslo, hvor hun opptrådte ved Den røde lygte, [[Theatre Moderne]] og [[Casino (Teater)|Casino]], var en tur i Amerika, «og da jeg kom tilbake i 1923 var de fleste teatre, Casino unntatt, allerede begravet.»  
Dette stemmer ikke overens med annen litteratur. Hansy Petra skal ha opptrådt på kabaretteatret [[Den Røde Lygte]] som åpna i 1919 i [[Christiania Tivoli]]s portbygning.<ref>"Røde Lygte, den" i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010704034 2. utgave 5. opplag]. Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. Bind 11, side 619.</ref> I et intervju fortalte Hansy Petra dessuten at hun etter en tid i Oslo, hvor hun opptrådte ved Den røde lygte, [[Theatre Moderne]] og [[Casino Teater|Casino]], var en tur i Amerika, «og da jeg kom tilbake i 1923 var de fleste teatre, Casino unntatt, allerede begravet.»  


Da [[Kirsten Flagstad]] deltok i revyen ''Verden og vi'' på [[Casino (Oslo)|Casino]] i [[1924]], var det Hansi Petra, ikke Flagstad, som var revyens hovedattraksjon.<ref>[http://www.kirsten-flagstad.no/KirstenFlagstadmuseet/Livogkarriere/Roller/Rolleliste/tabid/6225/language/nb-NO/Default.aspx Kirsten Flagstads rolleliste] oppsøkt 04.03.2011.</ref> Etter å ha vært borte fra scena i lengre tid gjorde hun dessuten et comeback i 1939, en opptreden som er beskrevet som «den virkelige touchen av international kabaretkunst».<ref>Odd Bang Hansen. "Forlystelseslivet i Kristiania ved århundreskiftet" i ''Chat Noir og norsk revy''. Side 49.</ref>
Da [[Kirsten Flagstad]] deltok i revyen ''Verden og vi'' på [[Casino Teater|Casino]] i [[1924]], var det Hansi Petra, ikke Flagstad, som var revyens hovedattraksjon.<ref>[http://www.kirsten-flagstad.no/KirstenFlagstadmuseet/Livogkarriere/Roller/Rolleliste/tabid/6225/language/nb-NO/Default.aspx Kirsten Flagstads rolleliste] oppsøkt 04.03.2011.</ref> Etter å ha vært borte fra scena i lengre tid gjorde hun dessuten et comeback i 1939, en opptreden som er beskrevet som «den virkelige touchen av international kabaretkunst».<ref>Odd Bang Hansen. "Forlystelseslivet i Kristiania ved århundreskiftet" i ''Chat Noir og norsk revy''. Side 49.</ref>


==Dovrehallen==
==Dovrehallen==
Linje 50: Linje 50:


==Privatliv==
==Privatliv==
I 28 april 1919 gifta Hansy Petra seg med dirigenten Holger Nilsen (Holger Otto Johannes Nilsen f. 1881 i København), enkemann etter den kjente skuespillerinna ''Ida Kjær Nielsen''. I vielsesattesten er Holger oppført som «Musikdirektør», og han dirigerte orkestrene ved både ''Tivoli'' og ''Edderkoppen'' og drev i tillegg to pianoforretninger. Han spilte dessuten på His Master's Voice-grammofoninnspillinger, og drev et par forlystelseslokaler, om enn med knakende underskudd.<ref>Jan Olsson. ''Sensationer från en bakgård''. Symposion bokförlag. Stockholm/Lund 1988. Side 201.</ref>  
I 28 april 1919 gifta Hansy Petra seg med dirigenten Holger Nilsen (Holger Otto Johannes Nilsen f. 1881 i København), enkemann etter den kjente skuespillerinna ''Ida Kjær Nielsen''. I vielsesattesten er Holger oppført som «Musikdirektør», og han dirigerte orkestrene ved både ''[[Tivoli Teater|Tivoli]]'' og ''[[Edderkoppen]]'' og drev i tillegg to pianoforretninger. Han spilte dessuten på His Master's Voice-grammofoninnspillinger, og drev et par forlystelseslokaler, om enn med knakende underskudd.<ref>Jan Olsson. ''Sensationer från en bakgård''. Symposion bokförlag. Stockholm/Lund 1988. Side 201.</ref>  


Etter annen verdenskrig flytta Hansy Petra til familien i Danmark. Senere reiste hun til Tyskland, hvor hun døde omlag 1968.<ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref>
Etter annen verdenskrig flytta Hansy Petra til familien i Danmark. Senere reiste hun til Tyskland, hvor hun døde omlag 1968.<ref>Opplysninger fra etterkommer Lise Hjerteberg Hogue. Epost 11.03.2011.</ref>
Linje 56: Linje 56:
==Referanser==
==Referanser==
[[Bilde:Hansypetra3.jpg|thumb|Bilde fra [[Bokken Lasson]]s bok ''Livet og lykken'' (Ukjent, trolig sent 1910-tall)]]
[[Bilde:Hansypetra3.jpg|thumb|Bilde fra [[Bokken Lasson]]s bok ''Livet og lykken'' (Ukjent, trolig sent 1910-tall)]]
{{reflist|2}}
<references />


{{DEFAULTSORT:Petra, Hansy}}
{{DEFAULTSORT:Petra, Hansy}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{F2}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 64: Linje 67:
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Sangere]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{F2}}