Hansy Petra

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. mar. 2011 kl. 10:43 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (snutt)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato)

Hansy Petra var kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret Dovrehallen i Storgata 22 fra 1918 til XXX. Hansy Petra var født i Tyskland og hadde selv vært kabaretsangerinne.[1]

Olaf T. Engvik beskrev henne i sin artikkel om Eva Gustavson

Hansy Petra drev stedet. Hun var en enorm matrone med med monokkel og stemme lik en mann og snakket norsk med en klar tysk aksent. Nå var hun sjefen bak Dovrehallens lettere underholdning.[2]

Aud Schønemann, hvis mamma dansa på Dovrehallen forteller i sin biografi om en gang selveste Hansi Petra spanderte kake og varm sjokolade på henne. Her omtales de ansattes forhold til Petra som «inngrodd respekt».

Med sitt stramme blikk og monokkel satt kunstnerinnen nesten hver kveld og fulgte forestillingen fra etablissementets direksjonslosje. Når hennes dvelende cellostemme befalte, gjorde man best i å følge den tyske damens anvisninger.[3]

Da Alf Prøysen gjorde sitt første forsøk på å få solgt visene sine i 1941, var det Hansy Petra han henvendte seg til. Hun kjøpte ni viser av ham under pseudonymet Alf Ragnar. Hun skal ha planlagt å kjøpe flere viser, men senere samme sommer brant Dovrehallen ned, og Prøysens planer lagt på is.[4]

Hun opptrådte dessuten på kabaretteatret Den røde lykte i Tivolis portbygning.[5]

Referanser

  1. "Dovrehallen" i Oslo byleksikon, fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Side 110.
  2. Olaf T. Engvik. "Historien om operaens Grand Lady, Eva Gustavson" i St. Hallvard 1/2008. Oslo Byes Vel, Oslo 2008. Side 9.
  3. Lars O. Gulbrandsen. Aud Schønemann: det blir mellom oss: en biografi. Se og hør forlag. 1997. Side 26.
  4. Gudny I. Hagen. Fire på ei fjøl. Biblioteksentralen, Oslo 1992. Side 24.
  5. "Røde Lygte, den" i Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 2. utgave 5. opplag. Kunnskapsforlaget, Oslo 1994. Bind 11, side 619.