Harald Hardråde: Forskjell mellom sideversjoner

| barn          = [[Maria Haraldsdotter]]<br/>[[Ingegjerd Haraldsdotter]]<br/>[[Magnus Haraldsson]]<br/>[[Olav Kyrre]]

}}

'''[[Harald Hardråde|Harald III Hardråde]]''' (født [[1015]] på [[Ringerike]], falt [[25. september]] [[1066]] ved Stamford Bridge i [[England]] var konge av Norge fra [[1045]] til sin død. Han regnes ofte som den siste vikingkonge, og det er ikke uvanlig å sette [[vikingtida]]s slutt til hans død. Han var den nest siste norske konge som falt i kamp utenfor rikets grenser; den siste var [[Magnus Berrføtt]].

Rikets økonomi led under krigene. Krigsbyttet var ikke nok til å dekke kostnadene med krigen, og da Harald hadde brukt opp det han hadde hatt med østfra begynte han å slå dårligere mynt. I hans første mynter er sølvinnholdet rundt 90 %, som vanlig var, men i ''Haraldsslåtten'' fra midten av [[1050-åra]] kommer det mynt med mindre enn 30 % sølv. Selv om Harald og antagelig også hans rådgivere, manglet forståelse for inflasjon og den konsekvenser, ble det like fullt problemer nå folk forsto at pengene var mindre verdt.

At den danske kongemakten var så sterkt svekket i forhold til den norske &ndash; selv om ikke Harald klarte å gjenvinne Magnus den godes makt i Danmark var det ingen mulighet for danskene til å sette inn sine jarler i Norge igjen med det første &ndash; betydde at det også var lettere å styre landet. Stormennene hadde tidligere kunnet alliere seg med danskene, men nå var ikke det en valgmulighet. [[Einar Tambarskjelve]], som sto [[ladejarl]]ene nær, ble hugget ned sammen med sønnen Einride da de kom til forhandlinger med kongen. Blant kongens støttespiller ble Giske-ætten spesielt viktig, med brødrene [[Torberg Arnesson|Torberg]] og [[Finn Arnesson]] som de mest sentrale. Tora Torbergsdatter ble Haralds [[frille]], i et forhold som skulle vare livet ut.

Tradisjonen knyttet Harald Hardråde til grunnleggelsen av [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. Med tanke på hvilke allianser han hadde og hvordan forholdene var på Østlandet er det ikke urimelig at han oppholdt seg en del innerst i [[Viken]]. Grunnleggelsen av Oslo er vanskelig å datere; man har spor etter eldre bosetning, fra slutten av [[900-tallet]] i området hvor byen ble liggende, men samtidig er de eldste spor av [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] fra omkring Haralds tid, midten av 1000-tallet. Det var med disse byggene at stedet utviklet seg til en by, og i så måte han man si at han grunnla byen. Dette lå til grunn for dateringen da Oslo feiret 900 år som by i [[1950]], mens man valgte en annen forståelse da det ble feiret tusenårsjubileum i [[2000]].  

Da den engelske tronen ble stående tom i 1066 mente Harald at han hadde et krav på den, gjennom sitt krav på den danske tronen. I september dro en flåte, ifølge engelske kilder på 300 skip, over til England. Ved Stamford Bridge i Nord-England ble hans styrke overraskende angrepet, og Harald falt sammen med en stor del av hirden. Sønnen Olav fikk ta med seg kongens lik hjem til Norge, og overtok kongemakten sammen med broren Magnus.

Harald ble gravlagt i [[Elgeseter kloster]] i [[Trondheim]]. Man antar at hans levninger fortsatt ligger under asfalten i [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]]. Det var i [[2006]] diskusjoner om å flytte levningene til [[Nidarosdomen]], men dette ble ikke gjennomført<ref>Agerlie, Kristin: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1210808 «Hardråde får ligge i fred»], NRK Trøndelag 2006-10-25, hentet 2013-01-16</ref>

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Harald_3__Hardråde/utdypning Harald Hardråde] i ''Norsk biografisk leksikon''

* [[Snorre Sturlasson]]: ''Heimskringla'', [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_hardrade Harald Hardrådes saga]

[[Kategori:Norges monarker]]

[[Kategori:Middelalderens Oslo]]

[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]

[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]