Harald Nicolaisen
Krigsseiler Harald Nicolaisen (1914–1980) som skrev Med 11 tonn flybensin over Nord Atlanteren i 1941 (Blir snart tilgjengelig på web, 92 A4-sider). Her er forordet og «biografien» skrevet av Nicolaisens venn og tidligere rektor på Oslo Katedralskole, Arthur Weyergang-Nielsen:
FORORD
For ikke så lenge siden fant enken etter Harald Nicolaisen, fru Betty Nicolaisen fram et lengere manuskript som hennes mann laget i England etter at han var kommet i land fra et høyst dramatisk forlis med motortankeren «Beduin», 12520 t.dw., bygd i 1936 og tilhørende rederiet A.O. Andersen, Oslo. Min gamle skolekamerat og venn Harald gikk ombord i m/t «Beduin» i september 1939 som 2. styrmann og radiotelegrafist. Han var da vel 25 år gammel. Harald Nicolaisen var født i Mandal i 1914, som nest yngste sønn av en seilskuteskipper. Straks etter den første verdenskrigen kjøpte faren gård med strandlinje, på Sånum, 2-3 kilometer vestenfor Mandal. Her bygde han nytt hus og drev i 1920-årene jordbruk og en betydelig fiskeeksportforretning.
Også Haralds mor hørte til en gammel sjømannsslekt. Foreldrene døde, etter vår tids målestokk, så altfor tidlig: hun i 1929, han i 1930. Sammen hadde de åtte barn. Samtlige Nicolaisenbarna gjorde det meget godt på skolen. Særlig var de flinke i realfag. Sønnen Harald hadde i tillegg helt uvanlige fysiske krefter.
Etter middelskolen i 1930 (han hadde da «hoppet over» en klasse, som man sa den gang) gikk Harald nokså omgående til sjøs som førstereisgutt med det nybygde dampskip «Fjordheim» (på vel 6000 t.dw.) av Haugesund. Fartøyet seilte først i Nord- og Østersjøen og på Hvitehavet. Siden var de også en tur over til U.S.A., men utover høsten 1930 ble fraktene så dårlige at skipet måtte legges opp. Etter hjemkomsten gikk Harald Nicolaisen omgående inn på radio-telegrafskolen i Kristiansand. Etter eksamen der fikk han hyre som telegrafist og lettmatros ombord i et av de mange mindre dampskip som den gang hørte hjemme i Farsund. Reder var den tidligere skipper Gabrielsen.
Til å begynne med seilte de i Nord- og Østersjøen og i trelastfarten på Hvitehavet, i kull- og malmfarten på Spania. Senere ble de satt inn i den såkalte Vest-Indiafart.
I 1935 reiste Harald Nicolaisen hjem og gikk på styrmannsskolen i Oslo vinteren 1935-36. Så bar det igjen ut med en annen Gabrielsen-båt fra Farsund, nå som 2. styrmann og radiotelegrafist. Vinteren 1938-39 var han igjen hjemme, gjennomførte skipperskolen i Farsund med toppkarakter (3.00), samtidig som han også tok ex.artium som privatist i samtlige fag. Utpå ettersommeren 1939 fikk han så hyre som 2. styrmann ombord i den forholdsvis nye og etter den tids målestokk store motortankbåt «Beduin». Etter å ha losset i Italia i desember 1939, ble «Beduin» satt inn i bensin- og oljefarten på Østen: Australia og Indonesia.
Når Betty Nicolaisen spurte om jeg ville lese gjennom Haralds manuskript, var det sikkert fordi vi var gamle venner og fordi hun jo visste at jeg gjennom årene hadde drevet atskillig med sjøfartshistoriske studier (bl.a. Mandals Sjøfartshistorie, Larvik bys historie bind II og III, avhandlingen Fra seil til damp, osv.). I 1947 vant Harald og jeg sammen det som den gang het Norges Rederiforbunds prisoppgave.
Da jeg hadde lest det omfattende og detaljrike manuskript, sa jeg til Betty at dette må du på en eller annen måte få publisert. Her er det jo en erfaren sjømann og fremragende navigatør som skriver, en forfatter med sans for de mange små, men ofte så viktige detaljer, med sosial forståelse for livet ombord og innlevelse i utbruddene da de fikk rede på at Norge var blitt invadert av tyskerne, da styrkene i Holland, Belgia og Frankrike måtte kapitulere, om den nerveslitende fart over Nord-Atlanteren, med tusenvis av tonn flybensin i tankene.
Mangt har blitt skrevet om våre sjømenns enorme innsats i krigsårene 1940-45. Jeg mener selv å ha lest og anmeldt det meste av det som er kommet ut. Bare i noen få bøker er torpederingen av m/t «Beduin» nevnt, enda dens forlis 16.–17. mars 1941 innleder en ny fase i kampen mellom ubåter og konvoier. Det var da også to av Tysklands mest kjente ubåtsjefer, Kretschner med U99 og Scheppke med U100, som nå plutselig dukket opp midt inne i konvoien og som i ly av mørket sendte sine dødbringende torpedoer mot tankskip lastet med flybensin.
Jon Rustung Hegland har i sitt ellers utmerkede 2-binds store verk om Nortraships Flåte gitt en nokså utførlig skildring av «Beduin» forlis. Men dessverre stemmer ikke hans opplysninger med 2. styrmann Harald Nicolaisens erindringer av det han selv hadde vært med på, og med dokumenter som Harald siden hadde adgang til i Nortraship.
Etter at de fleste av «Beduin» mannskaper (4 døde av bensinforgiftning ombord) ut på våren og ad forskjellige veier møttes og ble avbetalt i Liverpool, søkte de som ikke var alvorlig skadet under forliset, å komme ut til sjøs igjen. For navigatørenes del var dette ikke så lett på grunn av de mange senkninger. Harald Nicolaisen har fortalt at han møtte opp på hyrekontoret så å si hver eneste dag, uten å lykkes i å få hyre. Med sin gode utdannelse og omfattende erfaring til sjøs, ble han så bedt om å komme til Nortraship i London, der han etter hvert innehadde en viktig stilling i the Maritime Department.
Harald Nicolaisen fortsatte i Nortraships London-avdeling til juni 1946. Samtidig leste han iherdig ved London School of Economics, universitetet i London, og tok eksamen der (B.Sc.econ.) forsommeren 1946. Sammen med kone og to småbarn reiste han så hjem til Norge, og ble tilsatt som journalist i det som den gang het Norges Handels- og Sjøfartstidende. Senere ble han informasjonssjef i det nyopprettede Norsk Produktivitetsinstitutt, og startet i 1960 et eget Public Relations-firma.
Sjømannen og PR-konsulenten Harald Nicolaisen døde plutselig i 1980, bare 66 år gammel. I det omfattende manuskript som Harald Nicolaisen etterlot seg, har vi forkortet endel av beretningen om farten på Østen. Men selve hovedinnholdet, krigsfarten i Sør- og Nord-Atlanteren og det dramatiske forlis våren 1941, er gjengitt uforkortet slik han selv førte det i pennen. Harald brukte nok en rettskrivning fra begynnelsen av 1930-årene. Denne har vi tillatt oss å forandre i samsvar med dagens moderate bokmåls-tekster, e.g. kunde til kunne, øi til øy, osv.
- Arthur Weyergang-Nielsen Betty Nicolaisen
Kilder
- Digitalarkivet, Familien Nicolaisen, Jessheim, Østeriket
- www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk?page=0&query=harald%20nicolaisen Harald Nicolaisen i Krigssseilerregisterethttps://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/535756/