Harald Thaulow

Harald Thaulow (f. 1887 i Bærum, d. 1971) var reklamemann og senere forfatter. Han var sønn av maleren Fritz Thaulow. Senere i livet var han bosatt på Fevik i Fjære i dagens Grimstad kommune. Gift med Erna Loftaas Wadel, til daglig kalt Pus Thaulow.

Harald Thaulows Reklamebyrå

Se Harald Thaulows Reklamebyrå.

Forfatterskap

Boktittel Utgivelsesår Merknad
Et budskap til Garcia fra norsk synspunkt 1925 Hva er dette?
Til Herr politimesteren 1940 ...
Til Herr politimesteren 1947 ...
Manitous folk 1941 ...
Den røde Guds folk 1943 ...
Erigerons have: Om jordglede og blomster 1947 På svensk: "Om jordglädje och blomster" 1948
Tilbake til naturen: En sørlandspastorale 1947 ...
Mine roser 1948 ...
Min Sørlandshave: Fra vår til høst 1954 ...
På vidvanke gjennom livet 1958
Av jord er du kommet. Roman 1960
Erigerons jordglede 1962 ...

Til Fevik

Erna Thaulow fikk 3/8 1944 skjøte på en eiendom, kalt Strandskog II, i Fjære. Dette var gnr 58:16 og selger var Fjære kommune. Tomten var skyldsatt til 0,01 skyldmark.[1]

Thaulow var på plass på Hasla - og plassen han kaller Haslavigen - våren 1945. Seint i april dukker han opp i lokalavisen med ønske om å få kjøpt ei ku. "GOD VÅRBÆRT KU ønskes kjøpt snarest. Tilbud bedes sendt Harald Thaulow, Haslavigen, Fevik."[2]

Haslaveien: I februar 1952 behandlet Fjære herredsstyre en oppfordring fra oppsitterne på Hasla - og blant annet Harald Thaulow - om at kommunen skulle holde veien åpen om vinteren. I formannskapets drøfting ble det vist til at om man forpliktet seg på å holde oppe veien Søm-Hasla, ville man måtte gjøre det samme andre steder. Herredsstyret bestemte enstemmig at spørsmålet er veivesenets ansvar. [3]

Natvigs jordstykke: Fra 1945 leide Thaulow et jordstykke på ca 15 da fra sin nabo, Natvig - Gnr 58:13. I 1955 ønsket han å overta jordstykket, og da han ikke kom til enighet med Natvig ba han kommunen om å ekspropriere. Saken var allerede blitt bitter, og dette ble brettet ut i lokalavisen. Natvig forteller at de overtok eiendommen i 1934 og at de særlig under krigen hadde holdt jordstykket i rimelig god hevd. Senere hadde Natvig leiet jord til Søm gamlehjem, men denne avtalen var avviklet til fordel for Thaulow. De var sterkt kritisk til Thaulows bruk og vedlikehold av arealet. Thaulow skrev at "jordstykket er nødvendig for oss hvis vi skal fortsette å nedlegge arbeide og kapital i Hasla for å utvide driften etter planen, fremfor å betrakte stedet som sommerbolig og henlegge vårt arbeide til Oslo hvor også oppgaver venter oss. Fru Natvig vil bare eie jorden som hun lar ligge brakk i årtier mens eiendommen kun beboes noen korte sommeruker." Jordstyret og formannskap avslo Thaulows ønske, bl.a. under henvisning til at Thaulow ikke hadde holdt jorda i hevd, ikke hadde oppfylt kontrakten og at man ikke ville ekspropriere når søker ikke hadde jordbruk som levevei. [4]

1947: Agderposten intervjuer Harald Thaulow, "Erigeron"

Signaturen A.K. ga en velvillig omtale av Thaulows nyeste bok i Agderposten 24/5 1947.

Akkurat idet våren holder sitt inntog med en voldsomhet som aldri noengang før legger forfatteren Harald Thaulow en bok på bordet som i mangt og meget skiller seg fra det en vanligvis får servert av denslags. Det er en morsom og litterært betont hagebok. Thaulow spiller på mange strenger - fra Jon Hells "Til herr politimesteren", Thaulows "Manituos Folk" og nu "Erigerons have". Og den siste er for mange kanskje den mest interessante.

Harald Thaulow, som har slått seg ned på Hasla på Fevik, har gjort akkurat som gartneren som han skildrer i første avsnitt i den nye boken sin. Han har realisert "butikken" og fått seg litt jord istedet. Så er han blitt dikter og driver litt forretning ved siden av for å kunne leve. Etter både hans og gartnerens mening den mest ideelle livsform. Og nu synger han om jordgleden, den som vi alle går med dypt inne i oss.

Boken gir veiledning i alt arbeide som forekommer i blomsterhagen. Den forteller om et langt og prøvet eksperiment i stenbed, stauder og prydbusker. Han tolker sympatier og antipatier og boken blir en nokså subjektiv oppfatning av mange plantesorter. Men den gir likevel veiledning og råd for dem som er søkende når det gjelder å finne de beste, villigste og fremforalt vakreste blomstersorter.

Boken er en coctail av poesi og prosa. Man vil ha ikke bare nytte, men også glede av å lese den. Og om en leser den grundig nok, kan en kanskje selv få en "Erigerons have". Det ville være noe en kunne være stolt av.

A. K.

Referanser

  1. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.08.1944 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390185
  2. GAT 25/4/1945
  3. GAT 26/2/1952
  4. GAT 16/6/1955

Kilder

Eksterne lenker