Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses [[Storgaten (Harstad)|Storgaten]] 16, som var heimen til maskinist [[Magdalus Kristiansen]].|[[Gunnar Reppen]] 2008.}}

<noinclude>[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|thumb|En forstørret utgave av portrettet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" (Ukjent fotograf)]]

[[Harstad Arbeidersamfund]] ble i følge [[Trygve Lysaker]] stiftet av [[Rikard Kaarbø]] i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten [[1894]] hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude>

I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver Fossum som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet.   

Da Kaarbøs komite kom i arbeid ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre, som kom til å romme kjøkkenfasilitetene. Det ble tatt opp lån på 3.500 kroner, som dekket både materialer og arbeid som ble utført av snekkerne Vågen og Fossum, og måtte «siges at være et ualmindelig smukt og godt arbeid der geråder begge til megen ære». Da bygging av galleriet i salen kom opp igjen i februar [[1909]] fikk snekker Vaagen tilslaget på sitt anbud på kr 275,- for arbeidet. De 20 kronene han ba om etter at arbeidet var fullført våren 1909, fikk han imidlertid ikke utbetalt før våren [[1911]].

I desember 1909 drøftet man og vedtok å bordkle og male lokalet utvendig, samt legge [[Alta-skifer]] på taket og få gjerdet inn tomta. De påtenkte forandringer av scenen ville de og ha ordnet, et arbeid det også synes som at snekker Vaagen fikk ansvaret for allerede i januar året etter.  

Høsten [[1912]] ble det nedsatte en komite på tre mann til å utrede en ny utvidelse av lokalet. Forslaget skulle da legges fram i to alternativ: Enten utsprengning av kjeller, eller utbygging mot [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]]. Smedmestrene [[Jonas Sæbø]] og [[Anton Edvard Carlsen|A. E. Carlsen]] fikk snekkermester Hunstad med seg i komiteen som ble satt på saken.

«'''Til- og ombygging af Samfundets lokale'''», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent [[Hans Simonsen-Sparboe|Simonsen-Sparboe]], som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i denne retning.  

Seks anbud på sprengings- og murarbeidet ble behandlet i mars [[1914]], der Lars Nordang ble den som fikk tilslaget. Han var mer enn 1 krone og 70 øre billigere på sprengningsarbeidet, men også over 1 krone dyrere på oppsettingen av [[Ålesundsmur]]en enn noen av de øvrige fem anbyderne.

Som alle andre større utbygginger ble det også her en del overraskelser og tilleggskostnader. Nordang ville ha 250 kroner for ei steintrapp til hovedinngangen, men det ble tretrapp, etter som snekker Fossum opplyste at den ville komme på om lag kr 85,-. Det måtte lages lysgrav rundt bygningen, og ny grøft for vann og avløp ble spreng ut til Storgaten.  

Byggmester N. A. Seljestad, [[Harstad]] fikk tilslaget på snekkerarbeidet med et forlangende på 2.900 kroner. Nå la kassereren fram sitt overslag over byggekostnadene og de vedtok å forhøye lånet med 3. 000 kroner.

Blant de fire som i desember 1914 ga anbud på maling av kjelleretasjen var det kjente malernavn som [[Bernhard Gaarde]], Bakkeli & Eilertsen og [[Amandus Alsaker]], der sistnevnte vant uten at vi kjenner anbudssummen.  

I samme møte som Alsaker ble antatt til å utføre malerarbeidet, ble styreformannen bemyndiget til å leie ut butikken i søndre fløy til [[baker Jørgen Johansen]] for kr 35,- per måned. Foreningen skulle da besørge en rimelig innredning med reoler og inntil 10 skuffer. For å finne slik innredning dro formannen, A. E. Carlsen og [[Johan Markussen]] til [[Kasfjord]] for å se på en butikkinnredning hos [[Sevald Lund]]. 2. januar [[1915]] behandlet styret to søknader. Fru Kristiansen ville leie lokale til kafe, og frk Berny Kristiansen ville ha lokaler til kolonial og manufakturforretning. Byggekomiteen fikk ta avgjerd for Samfundet på beste måte, sier protokollen – uten at vi vet hvem av de to som dro i land kontrakten.

 

Vaktmestertjenesten ved Samfundet virker stadig vekk å ha vært til behandling. I februar 1904 møttes huskomiteen som satte opp forslag til instruks for pedellen i ni paragrafer som styret vedtok med en liten endring. Men ingen av søkerne til pedellposten ble ansett kvalifisert, så den saken ble utsatt. Først i mars [[1905]] ble Olaf S. Madsen ansatt som pedell ut året 1905. Man hadde gått inn for å ansette pedell på åremål; ett år av gangen. I januar [[1906]] ble Jens Nilsen pedell for 1906 med kr 300,- per år. Men da han nektet å foreta rundvask av lokalene uten å få ekstra-godtgjørelse for dette, ble han avskjediget, til fratredelse den 1. oktober 1906.

Ei uke seinere ble snekker Waagen tilbudt stillingen, om han godtok 20 kroner per måned i lønn. I motsatt fall ville man ansette Katrine Johansen, Stjernekreds.  Året etter ble imidlertid Waagens engasjement forlenget med «tre måneders oppsigelse». I februar 1913 «referertes skriv fra vaktmesteren» der han sa opp sin stilling fra 15. mars førstkommende. Da besluttet man å avertere stillingen med en lønn på kr 300,- per år. Men dette kan ikke ha vært nok, for i styremøte 9. mars 1913 besluttet man å utlyse stillingen på ny, nå med kr 360,- per år i lønn.

Det kom fire søkere til vaktmesterposten, og selv om Waagen også nå var en av søkerne ble det hr. D. Pettersen, som under forutsetning av at han kunne fremlegge legeattest på at han ikke led av smittsom sykdom, som ble tilbudt stillingen. I desember 1913 forelå skriv fra vaktmesteren der han ba om ekstra godtgjørelse for nødvendig renhold på søndager. Den saken ble henvist til generalforsamling, men styret fant å bevilge ham kr 15,- som julegave – som en påskjønnelse for vel utført arbeid. Generalforsamlingen [[1914]] oppjusterte årslønna for vaktmesteren til kr 425,-. Kanskje hadde man fått rett mann på rett plass, for samme året fikk han igjen 15 kroner i julegave.

Smedmester [[Anton Edvard Carlsen]], Agent [[Johan Dahl (1859-1918)|Johan Dahl]], støperimester Harald Gustavsen, politibetjent Adolf Holm, [[snekkermester Nils Hunstad]], advokat [[Ole R. W. Klem]], Wilhelm Darre Kaarbø, smed Jonas Sæbø og sakfører Atle Øgaard.

Fil:Wilhelm Darre Kaarbø.jpg|Wilhelm Darre Kaarbø, Rikard Kaarbøs eldste sønn, ble valt til formann i Arbeidersamfundet i 1907, men ble løst fra oppgaven samme høst.

A. Alsaker, lærer S. Alsaker-Nøstdahl, Jak. Andersen, kjøpmann Joh. Andersen, sersjant Bardal, kemner [[Nicolai Bardal]], furer Berg, P. Espeland, Fossum, kjøpmann Andreas Fuhr, maler Gaarde, I. A. Hansen, musikkfurer Jøsvold, Joh. Kristiansen, ekspeditør M. Lund, Johan Markussen, skredder R. Mathisen, agent Joh. Mikkelsen, sersjant [[Jentoft Ness]], murer Iver Pedersen, slakter Aron Rasmussen, [[Knut M. Saue]], Isak Schei, handelsbetjent Hilberg Seljestad, W. Sogge, agent Hans Simonsen-Sparboe, [[Karl Storø]], [[Engebret Sølsnes]], agent [[Andreas Vorren]] og Adolf Wærdal.

Fil:Nicolai Bardal.jpg|Den allestedsnærværende Nicolai Bardal ble selvsagt også med i styret for Arbeidersamfundet

Fil:Knut M. Saue.jpg|Knut M. Saue, kom fra Voss, ble aktet liberal samfunnsborger og forretningsmann - og altså medlem av styret i Arbeidersamfundet.

Fil:Andreas Vorren.jpg|Andreas Vorren, forsikringsagent, samlagsleder og miskjent banksjef - kom også inn i styret for Harstad Arbeidersamfund der han ufortrødent arbeidet i folkeopplysningens tjeneste

 

Da snekkermester Hunstad nektet å motta vervet som formann etter valgene i 1906 måtte man ha ny generalforsamling. Den valgte agent Joh. Dahl som formann. Generalforsamlingen [[1907]] gjorde også et uartig valg ved å gi formannsklubba til Rikard Kaarbøs eldste sønn [[Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø]]. Etter årsmøtet i januar ble det ikke avviklet møter før 29. september 1907, der nestformann Hunstad og kjøpmann Mikkelsen ble valgt til å henvende seg til formannen med anmodning om å få utlevert samfundets arkiv, slik at alle løpende forretninger kom i gjenge. I perioden 1904-1912 var det aldri mer enn 30 medlemmer til stede på generalforsamlingene, normen var 15-20. Men i 1913 møtte mer enn 70 medlemmer. Da ser vi også at arbeiderbevegelsens menn får flertall i styret ved formann Harald Gustavsen, nestformann A. E. Carlsen, kasserer Engebret Sølsnes og styremedlemmene Hans Simonsen-Sparboe og Isak Schei. Dessuten ble varamannsrekka fylt opp med sosialister som Adolf Wærdal og P. Pedersen med flere. Året etter ble Gustavsen skifta ut – men inn kom to nye sosialister.

Læseværelset var et populært oppholdssted for medlemmene. I 1905 ble det abonnert på disse avisene: [[Aftenposten]], [[Social-Demokraten]], [[Dagbladet]], Romsdalsposten, Söndmörsposten, [[Vikingen]], Øretidende, Bergens Aftenblad, [[Dagsposten]], Folketidende, Fædrelandsvennen, Intelligentssedlene, Lofotposten, Menneskevennen, Narvik Tidende, Norsk Kundgjørelsestidende, Vesteraalens avis og [[I Tromsø|Tromsø]]. I tillegg ble foreningens biblioteket utvidet med flere bøker hvert år.

Det forekommer ikke et eneste kvinnenavn i Arbeidersamfundets forhandlingsprotokoller i løpet av foreningens 20 første år med mindre det er artister eller andre som skal leie lokalene til møter og lignende. Foran foreningens årlige basar, i september 1905 finner vi imidlertid at styret rettet en henvendelse til formannen om at han anmodet «kvindeforeningen om velvillig at overtage arrangementet med restaurationen under basaren».  

[[Harstad Mandssangforening]], som i [[1903]] ble stiftet av lærer Christiansen, kan også sies å ha spor i Samfundet. Her konserterte de og ble etter det vi kan se av protokollen, behandlet med den respekt et mannskor avkrevde. Når de manglet kapital fikk de tidvis ettergitt deler av leieprisen etter konserter.

I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17.mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, Simonsen-Sparboe fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble smed Carlsen, kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det [[Hans Wilhelm Dop Smith|prost Smith]] som foresto. Så fortsatte man med Evensens Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.

Den 1. september 1910 vedtok styret å gå til anskaffelse av ny lysekrone til salen, dessuten at det skulle avholdes folkefest så snart det elektriske lyset var innlagt.

I styremøte 24. august 1913 behandlet man en regning fra [[Harstad elektrisitetsverk]], stor kr 122,75. Regninga ble sendt i retur med anmodning om å få påtegnet tid for arbeidets utførelse.

Til styrermøtet 25. mai 1913 forelå skriv fra advokat [[Karl Hanssen]] med forespørsel om Arbeidersamfundet ville betale skyldig eiendomsskatt for tiden 1906 – 1913, i motsatt fall ville det bli reist søksmål mot Samfundet. Beslutning: «Eiendomsskatten betales, skjønt man ikke kan indrømme at man har nogen forpligtelse hertil». I nytt styremøte 24. august besluttet man imidlertid å undersøke om hvorvidt de øvrige lokaler – f.eks ungdomslaget, losjene o.l. er skattlagt, og evt. Undersøke om skatten kunne ettergies. Alt tyder imidlertid på at de måtte betale skatten.

Da [[Harstad Arbeiderparti|Harstad socialdemokratiske forening]] i 1910 søkte om å få leie læseværelset eller restauranten gratis til sine møter, ble søknaden avslått med 5 mot 4 stemmer. Dette virker å ha vært en kilde til ergrelse blant deler av foreningens medlemmer. Det ble nok ikke bedre i mars 1913 da Harstad og omegn arbeiderforening søkte om å få leie læseværelset til 1 krone per gang, som heller ikke ble innvilget. Da man behandlet søknaden fra [[Samvirkende fagforeningers sangforening]] om å få leie læseværelset gratis til sine øvelser besluttet man imidlertid at sangforeningen skulle ha fritt hus i en tre måneders prøvetid, under forutsetning av at den ytte «Arbeidersamfundet gratis assistance».  Men i mai 1913, da den sosialdemokratiske formannen fortalte at han hadde innvilget fritt hus til unitarpresten [[Kristofer Janson]] i anledning et foredrag, var dette trolig årsaken til at han ble skiftet ut på neste årsmøte.

 

Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da vernemakten kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[NS]] som omdøpte det til NS-Huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlememer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av vernemakten og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.

[[Fil:Arbeidersamfundet reåpnes.jpg|thumb|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august 1982. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys]])]]

Ved slutten av [[1970]]-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering<ref>http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140</ref>, under ledelse av formann [[Gunnar E. Kristiansen]], fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] og [[Ingebrigt Andersen]]. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av [[Jehovas Vitner]] så vel som [[Lars Levi Læstadius|Læstadianerne]], lørdagskafeene, [[bingo]]-kveldene, konsertene og [[tombola]]ene en ny giv. Den lokale [[Høyre]]-forening så vel som den gryende [[AKP ml.|ml-bevegelsen]] fant huset attraktivt som base for sine framstøt for å gjøre seg lekker for bysbarna. Byens kommunistparti (NKP) brukte gjerne leseværelset til studier og kurs - og når storkanoner som [[Redaktør Christian Christiansen|major CC]] kom for å fortelle om sin erfaring med overvåkinga av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: [[Aftenposten]], [[FRIHETEN]], [[Stavanger Aftenblad]], [[Nordlys]], [[Harstad Tidende]], [[NRK]] og andre mer perifere organ. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps og andre som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som Harstad kirkes jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som [[Barnas Festspillhus]] i regi av [[Festspillene i Nord-Norge|FINN]].

[[Fil:Landsdelsmusikerne i Troms 1982.jpg|thumb|[[Landsdelsmusikerne i Troms]] likte huset så godt at de lot seg avfotografere i inngangspartiet, og brukte bildet i markedsføringen av ensemblet. Karin Olsson, Cello. Odd Sveinung Johnsen, bratsj. Ingvor Edhborg,fiolin. Britt Kristin Pedersen, klaver og Paul Wåhlberg, fløyte og gruppens leder.Foto: Troms Fylkeskommune]]