Harstad Høyre: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nils J. Hunstad 2.jpg|[[Nils J. Hunstad]], første ordfører i Harstad som ble valgt på en ren Høyre-liste.|}}
{{thumb|Nils J. Hunstad 2.jpg|[[Nils J. Hunstad]], første ordfører i Harstad som ble valgt på en ren Høyre-liste.|}}
{{thumb høyre|Leif bothner.jpg|[[Leif Bothner]], legendarisk ordfører i Harstad.|}}
{{thumb|Leif bothner.jpg|[[Leif Bothner]], legendarisk ordfører i Harstad.|}}
{{thumb høyre|Britt Skinstad Nordlund.jpg|[[Britt Skinstad Nordlund]], første kvinnelige ordfører i Harstad.|Harstad Tidende 1995.}}
{{thumb|Britt Skinstad Nordlund.jpg|[[Britt Skinstad Nordlund]], første kvinnelige ordfører i Harstad.|Harstad Tidende 1995.}}
{{thumb høyre|Leif Arne Heloe.jpg|[[Leif Arne Heløe]] har vært ordfører i Harstad, statsråd, og fylkesmann.}}
{{thumb|Leif Arne Heloe.jpg|[[Leif Arne Heløe]] har vært ordfører i Harstad, statsråd, og fylkesmann.}}
'''Harstad Høyre''' er et lokallag av partiet [[Høyre]], som ble stiftet i Oslo den [[25. august]] [[1884 ]]etter innføringen av  parlamentarismen i Norge. Det er usikkert når lokalpartiet i Harstad ble stiftet, for helt frem til [[1926]] finner vi høyrefolkene på listen til andre partier som f. eks. [[Borgerpartiet]], som var et høyreorientert/liberalt samlingsparti uten fastlagt ideologi. På listene til Borgerpartiet ble det valgt åtte høyreordfører frem til [[1919]]. I [[1926]] ble [[Erland Frisvold]] valgt til ordfører på listen til Høyre/[[Frisinnede Venstre]], og i [[1937]] ble [[Nils J. Hunstad]] den første ordføreren valgt fra en ren Høyre-liste - eller Høire som partiet ennå skrev på 1960-tallet.
'''[[Harstad Høyre]]''' er et lokallag av partiet [[Høyre]], som ble stiftet i Oslo den [[25. august]] [[1884]] etter innføringen av [[parlamentarisme]]n i Norge. Det er usikkert når lokalpartiet i Harstad ble stiftet, for helt frem til [[1926]] finner vi høyrefolkene på listen til andre partier som f. eks. [[Borgerpartiet]], som var et høyreorientert/liberalt samlingsparti uten fastlagt ideologi. På listene til Borgerpartiet ble det valgt åtte høyreordfører frem til [[1919]]. I [[1926]] ble [[Erland Frisvold]] valgt til ordfører på listen til Høyre/[[Frisinnede Venstre]], og i [[1937]] ble [[Nils J. Hunstad]] den første ordføreren valgt fra en ren Høyre-liste - eller Høire som partiet ennå skrev på 1960-tallet.


I Harstad har velgeroppslutningen om Høyre tradisjonelt vært høyere enn moderpartiets mer varierende valgresultater på nasjonalt plan. Det kan skyldes at Harstad helt til [[1964]] var en liten og tettbefolket bykommune der borgerskapet, representert ved handelsstanden og Forsvarets folk, hadde stor innflytelse. Det er grunn til å tro at avisen [[Harstad Tidende]], som fra i 1919 offisielt erklærte seg som organ for partiet Høyre, har hatt betydning for partiets oppslutning. Avisen erklærte seg fristilt som partipolitisk organ på 1970-tallet.  Også etter kommunesammenslåingen i 1964 har høyre stått forholdsvis sterkt i Harstad.
I Harstad har velgeroppslutningen om Høyre tradisjonelt vært høyere enn moderpartiets mer varierende valgresultater på nasjonalt plan. Det kan skyldes at Harstad helt til [[1964]] var en liten og tettbefolket bykommune der borgerskapet, representert ved handelsstanden og Forsvarets folk, hadde stor innflytelse. Det er grunn til å tro at avisen [[Harstad Tidende]], som fra i 1919 offisielt erklærte seg som organ for partiet Høyre, har hatt betydning for partiets oppslutning. Avisen erklærte seg fristilt som partipolitisk organ på 1970-tallet.  Også etter kommunesammenslåingen i 1964 har høyre stått forholdsvis sterkt i Harstad.
Linje 9: Linje 9:
'''Harstad Høyre-kvinners forening''' ble i sin tid stiftet av de to kjente forretningskvinnnene [[Bergljot Trolie]] og [[Aasta Kristiansen]]. Ved siden av det rent partipolitiske arbeidet, tok høyrekvinneforeningen seg av mange humanitære oppgaver, som organisering av besøkstjeneste på sykehuset og start av sykehusbibliotek. Etter hvert ble foreningen borte, og kvinner med interesse for politikk deltok i samme forum som mennene. [[Marit Schjelderup]] og [[Britt Skinstad Nordlund]] er eksempler på det. Førstnevnte var eneste kvinne som ble valgt inn i det første kommunestyret etter kommunesammenslåingen 1964, og sistnevnte ble den første kvinnelige ordfører i Harstad.
'''Harstad Høyre-kvinners forening''' ble i sin tid stiftet av de to kjente forretningskvinnnene [[Bergljot Trolie]] og [[Aasta Kristiansen]]. Ved siden av det rent partipolitiske arbeidet, tok høyrekvinneforeningen seg av mange humanitære oppgaver, som organisering av besøkstjeneste på sykehuset og start av sykehusbibliotek. Etter hvert ble foreningen borte, og kvinner med interesse for politikk deltok i samme forum som mennene. [[Marit Schjelderup]] og [[Britt Skinstad Nordlund]] er eksempler på det. Førstnevnte var eneste kvinne som ble valgt inn i det første kommunestyret etter kommunesammenslåingen 1964, og sistnevnte ble den første kvinnelige ordfører i Harstad.


Harstad Unge Høyre har fra tid til annen markert seg, men har neppe vært noen politisk kraft. Etter å ha ligget brakk i lengre tid, ble foreningen reorganisert i 2009.  
Harstad Unge Høyre har fra tid til annen markert seg, men har neppe vært noen politisk kraft. Etter å ha ligget brakk i lengre tid, ble foreningen reorganisert i 2009.  


== Stortingsrepresentanter med bakgrunn fra Harstad Høyre ==
== Stortingsrepresentanter med bakgrunn fra Harstad Høyre ==
Skribenter
95 261

redigeringer