Skribenter
95 533
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny kategori: Næringsliv) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Harstad Mineralvannfabrikk.JPG|Hilmar Frantzens hus i [[H.F. Giævers gate (Harstad)|H.F. Giævers gate]] 2 med litt av fabrikkbygningen i bakgrunnen.|Ukjent fotograf. (Bildet er kopiert fra [[Sigurd Simensen]]s bok.)}} | ||
'''Harstad Mineralvannfabrikk''' ble etablert i [[1931]] av Hilmar Rønning Frantzen ([[1898]]-[[1958]]). Han kom fra Stamsund og fikk sin første utdannelse i faget av kjemiker Johansen der. Etter det var i flere år ansatt ved mineralvannfabrikken Nor i [[Tromsø]]. | [[Fil:Avisklipp om Harstad mineralvandfarik i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg|miniatyr|Tromsø Amtstidene meldte 9. mai 1897 at de hadde fått vareprøver fra den nylig oppstartede Harstad mineralvandfabrik, som smakte fortreffelig.]] | ||
'''[[Harstad Mineralvannfabrikk]]''' ble etablert i [[1931]] av Hilmar Rønning Frantzen ([[1898]]-[[1958]]). Han kom fra [[Stamsund]] og fikk sin første utdannelse i faget av kjemiker Johansen der. Etter det var i flere år ansatt ved mineralvannfabrikken Nor i [[Tromsø]]. | |||
I Harstad startet han beskjedent hva lokaler og maskinelt utstyr angår. I [[1937]] kunne fabrikken flytte inn i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 20 C, som egnet seg godt for bedriften og den ble der til [[1947]]. i [[1940]] ble det anskaffet en automatisk tappemaskin for seks flasker, noe som økte fabrikkens kapasitet betydelig. | I Harstad startet han beskjedent hva lokaler og maskinelt utstyr angår. I [[1937]] kunne fabrikken flytte inn i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 20 C, som egnet seg godt for bedriften og den ble der til [[1947]]. i [[1940]] ble det anskaffet en automatisk tappemaskin for seks flasker, noe som økte fabrikkens kapasitet betydelig. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
Etter krigen tok bedriften opp eddikproduksjon, og navnet ble endret til Harstad mineralvann- og eddikfabrikk. Den nye varen slo godt an og bedriften klarte seg godt i konkurransen fra utenbys fabrikker. Omsetning på brus økte, slik at det etter hvert ble installert et fullautomatisk anlegg. | Etter krigen tok bedriften opp eddikproduksjon, og navnet ble endret til Harstad mineralvann- og eddikfabrikk. Den nye varen slo godt an og bedriften klarte seg godt i konkurransen fra utenbys fabrikker. Omsetning på brus økte, slik at det etter hvert ble installert et fullautomatisk anlegg. | ||
I [[1946]] bygde Frantzen ny fabrikk som ble tatt i bruk [[1947]]. Fabrikken produserte nå omtrent 5.000 flasker selters, soda og Solo om dagen. Fra [[1953]] steg produksjonen til 2.000 flasker i timen. Etter Frantzens død i 1958 overtok Macks Ølbryggeri i Tromsø, fabrikken. Selv om bryggeriet lovet å bygge ut og at et trettitalls personer skulle få arbeid der, gikk det ikke lang tid før fabrikken ble nedlagt og omgjort til salgskontor. Dette skapte frustrasjoner og harme i Harstad. Mot slutten av sekstitallet bygde imidlertid Mack nye lokaler i [[Samasjøen |Samasjøen]] med tilhørende kai. Det skapte 10–15 arbeidsplasser. Bygget, som ble tegnet av Bjørhovde & Lund, fungerte som øl- og mineralvannsutsalg til det ble åpnet ølutsalg i Mercurveien 37 i 1986. (Dette var i «øl-monopolet»s tid.) | I [[1946]] bygde Frantzen ny fabrikk som ble tatt i bruk [[1947]]. Fabrikken produserte nå omtrent 5.000 flasker selters, soda og ''[[Solo (drikk)|Solo]]'' om dagen. Fra [[1953]] steg produksjonen til 2.000 flasker i timen. Etter Frantzens død i 1958 overtok Macks Ølbryggeri i Tromsø, fabrikken. Selv om bryggeriet lovet å bygge ut og at et trettitalls personer skulle få arbeid der, gikk det ikke lang tid før fabrikken ble nedlagt og omgjort til salgskontor. Dette skapte frustrasjoner og harme i Harstad. Mot slutten av sekstitallet bygde imidlertid Mack nye lokaler i [[Samasjøen |Samasjøen]] med tilhørende kai. Det skapte 10–15 arbeidsplasser. Bygget, som ble tegnet av Bjørhovde & Lund, fungerte som øl- og mineralvannsutsalg til det ble åpnet ølutsalg i Mercurveien 37 i 1986. (Dette var i «øl-monopolet»s tid.) | ||
== En tidligere fabrikk == | |||
9. mai [[1897]] skrev avisa [[Tromsø Amtstidende]] om Harstad mineralvandfabrik, som nylig var etablert. Redaksjonen hadde fått smaksprøver av produksjonen som i følge avisa ga et fullgodt bevis på at nå var det ikke nødvendig «å gå over bekken etter vann». | |||
Med andre ord kan vi her fastslå at den første mineralvannfabikken på strandstedet ble etablert så tidlig som i 1897. | |||
I Norges Handelskalender for 1900-1901 finner man at fabrikken var eid av L. Gamnæs & Nergaard. De to herrene er mest sannsynlig [[Lerke Parelius Gamnes]] og [[Anton Nergaard]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*[[Simensen, Sigurd]]: Harstad gjennom 50 år 1903-1953. Harstad 1953. | *[[Simensen, Sigurd]]: Harstad gjennom 50 år 1903-1953. Harstad 1953. | ||
*«Harstad mineralvandfabrik» i [[Tromsø Amtstidende]] 09. 05. 1898. | |||
*''Norges Handelskalender 1900-1901''; Trondenes kommune / Harstad, 12. utgave [[Kristiania]] 1900 | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Vestvågøy kommune]] | [[Kategori:Vestvågøy kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1931]] | [[Kategori:Etableringer i 1931]] | ||
[[Kategori:Mineralvannfabrikker]] | [[Kategori:Mineralvannfabrikker]] | ||
{{bm}} | |||