Harstad Oppland Rutebil: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Mads Nygaard.jpg|Mads Nygaard var ansatt i HORB i 40 år, først som selskapets første sjåfør og deretter som disponent i 31 år. Under hans ledelse hadde selskapet hele tiden sterk vekst.|Harstad Tidendes arkiv.}}

{{thumb høyre|X-21.jpg|X-21 - Den første Volvobussen selskapet fikk ferdigbygd ved Kaarbøs Mek. Verksted, fotografert på verkstedet ved overtakelsen. Personene fra venstre: Disponent Mads Nygaard, disponent Agnar Kaarbø samt verkstedformennene Adolf Olsen og Bertram Olsen.|Harstad Tidendes arkiv.}}

{{thumb høyre|X-27.jpg|X-27 var en av selskapets tidligste biler - en Ford A 1929-modell. |Anders Beer Wilse 1929.}}

{{thumb høyre|HORB tillitsvalgte 1942.jpg|En del av styreveteranene ved en sammenkomst i anledning 20-årsmarkeringen i 1942. Stående fra v.: Ordf. Ole Olsen, Kvæfjord; overing. Arne Nilsen, Harstad; postmester Leif Falch, Harstad; dtriftsleder Mads Nygaard, Harstad, Frihjov Vik, Kvæfjord. Stående fra v.: Snekkermester Karl Storø, Harstad; kjøpmann Joakim Vikeland, Kvæfjord; kjøpmann B. Elde, Kvæfjord; oberstlt. [[Nils J. Hunstad]], Harstad; ingeniør (bilsakkyndig) Falch, Harstad; revisor Ole Berglund, Harstad; ekspeditør Per Kind, Harstad. |Harstad Tidendes arkiv.}}

'''Harstad Opland Rutebilselskap''' ble stiftet 26. april [[1922]] ved at premierløytnant [[Nicolai Bardal]] og ingeniørene [[Th. Smith Sunde|Thorvald Smith-Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]] utarbeidet planer for dannelsen av selskapet. Sistnevnte hadde vært sentral i [[1916]] da Tromsø Amts Ruteautomobil ble konstituert – (inngikk i [[1919]] i [[Troms Innland Rutebil]] (TIRB). Alle tre initiativtakerne hadde tidligere vært ordførere i [[Harstad]]. Navnet på selskapet var i utgangspunktet Harstad Opland Rutebilselskap og ble fra 2. mars [[1948]] til Harstad Oppland Rutebil A/S (HORB).

I [[1937]] fikk selskapet en ny, 26-seters buss, nå med karosseri fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. Fra [[1938]] utnyttet selskapet sin to år gamle konsesjon på ruten til Narvik. Turen skulle ta omkring fem timer. Samtidig ble [[Ofotens Bilruter]] opprettet og man fikk i stand en avtale om rutefordeling slik at begge selskapene kjørte daglig mellom byene Harstad og [[Narvik]]. En liknende ordning fikk man i [[1939]] med [[Vesterålens Bilruter]] slik at man fikk ruter mellom Harstad og [[Sortland]] via det nye fergesambandet over [[Gullesfjorden]]. Veiene var til tider så dårlige at det knapt gikk an å kjøre bil på dem. Særlig var dette tilfelle i teleløsningen.  

Fra [[1948]] kom herredene Trondenes, [[Sandtorg kommune|Sandtorg]], Skånland, Astafjord og Tjeldsund med i selskapet, samt at Staten kom med på eiersiden. I [[1960]] kom også Lødingen med.

Den 2. mars 1948 ble det holdt konstituerende generalforsamling i det utvidede selskapet der ny stiftelsesavtale og nye vedtekter ble vedtatt. Selskapet justerte navnet sitt fra Harstad Opland Rutebilselskap til Harstad Oppland Rutebil A/S. Stifterne var representert slik: [[Harstad kommune]] ved rådmann H. Hagen, [[Kvæfjord kommune]] ved ordfører Vidar Pleym, [[Sandtorg kommune]] ved Martin Hartløvsen og Mathis Haugan, [[Trondenes kommune]] ved ordfører [[Nils Wulff]], Tjeldsund kommune ved ordfører Arne Wisthus, [[Astafjord kommune]] ved ordfører Peder Ellefsen, [[Skånland kommune]] ved ordfører Martin Svendsen. For øvrig møtte det gamle selskapets styre ved formann Leif Falch, Frithjof Vik og [[Sigurd Saue]] (som ble valgt til møtedirigent). Driftsleder Mads Nygaard var også til stede. Fra staten og [[Vegdirektoratet]] møtte overingeniøren i Troms H. Skagseth.

De første lokalene på [[Hamnneset]] måtte etter hvert fraflyttes og man fikk tilhold i en liten smie like ved. Kontorhold var det lite tid til, og det sies at da driftsleder stort sett var opptatt av å reparere busser, var det vaskehjelpen som måtte passe kontoret og svare på telefonen. Etter hvert fikk man satt opp en brakke i [[Erlings gate 3]] – der Samfunnshuset og svømmehallen ([[Galleri NordNorge]]) senere kom. Huset var nærmest en hytte på 7,5 x 9 meter. Etter krigen kjøpte selskapet ei stor tyskerbrakke med tomt i Storgata 11 som hadde tilhørt Shell. Den ble senere solgt til [[Harstad Tidende]] med god fortjeneste for HORB. Fra [[1947]] fikk man overta noen tyskerbrakker på [[Sama]]. Våren 1948 ble det kjøpt 9 dekar tomt på samme sted og HORB kunne i [[1955]] ta i bruk sitt nye verkstedbygg der. Samtidig hadde man planer om et rutebilbygg på Torvet. Allerede året etter ble planene på Torvet realisert. Den såkalte Flybrakka ble revet for å gi plass til parkering. Denne husløsningen skulle vise seg å vare i 20 år.

*Aministrasjonsbygning på 952 kvm fordelt på tre etasjer.  

*Jan Leirvik 1971-1989 ? (døde i 1989)

*Handelstrykkeriet: Harstad Oppland Rutebil A/S 1922-1962 40 år

*Hole, A.: Harstad Oppland Rutebil A/S gjennom 50 år 1922-1972

*Harstad Opland Rutebilselskap 1922-1947. Johannessens Akcidenstrykkeri 1947.

[[Kategori:Rutebilselskaper]]