Harstad Tidende: Forskjell mellom sideversjoner

m
Lenkefix og ny kategori: Fusjoner i 2008
mIngen redigeringsforklaring
m (Lenkefix og ny kategori: Fusjoner i 2008)
Linje 4: Linje 4:
'''Harstad Tidende''' ble grunnlagt i [[1887]] av [[Peter Oluf Klinge]] under navnet Senjens Tidende. I [[1888]] ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i [[1900]] fikk avisen sitt nåværende navn.
'''Harstad Tidende''' ble grunnlagt i [[1887]] av [[Peter Oluf Klinge]] under navnet Senjens Tidende. I [[1888]] ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i [[1900]] fikk avisen sitt nåværende navn.


Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i Storgata 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på Stangnes. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til [[Dagbladet]] og [[Verdens Gang]].  
Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i [[Storgata]] 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på [[Stangnes]]. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til [[Dagbladet]] og [[Verdens Gang]].  


Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet [[Haalogaland]] og arbeiderpartibladet [[Folkeviljen]]. Men fra [[1956]] har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad.
Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet [[Haalogaland]] og arbeiderpartibladet [[Folkeviljen]]. Men fra [[1956]] har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad.
Linje 10: Linje 10:
Mange av byens historisk mest kjente menn har opp gjennom årene vært knyttet til Harstad Tidende. [[Rikard Kaarbø]] var en av bakspillerne de første årene. Fra [[1912]] til [[1930]] spilte [[Nicolai Bardal]] en viktig rolle, først som eneeier og senere som styreformann. I denne peroden var han også byens ordfører. [[Ola Berg]] var avisens redaktør i over 20 år, og i samme periode var [[Nils J. Hunstad]] avisens disponent og ble tre ganger valgt til byens ordfører. Tidligere stortingsmann [[Kristian Holst]] var styreformann fra [[1933]] til [[1942]] og ble etterfulgt av forretningsmannen [[Oluf Galschiødt]]. Fra tidlig på [[1950-tallet]] og i mer enn 40 år fremover var brødrene [[Johan A. Iversen]] og [[Ivar Iversen]] henholdsvis redaktør og disponent.
Mange av byens historisk mest kjente menn har opp gjennom årene vært knyttet til Harstad Tidende. [[Rikard Kaarbø]] var en av bakspillerne de første årene. Fra [[1912]] til [[1930]] spilte [[Nicolai Bardal]] en viktig rolle, først som eneeier og senere som styreformann. I denne peroden var han også byens ordfører. [[Ola Berg]] var avisens redaktør i over 20 år, og i samme periode var [[Nils J. Hunstad]] avisens disponent og ble tre ganger valgt til byens ordfører. Tidligere stortingsmann [[Kristian Holst]] var styreformann fra [[1933]] til [[1942]] og ble etterfulgt av forretningsmannen [[Oluf Galschiødt]]. Fra tidlig på [[1950-tallet]] og i mer enn 40 år fremover var brødrene [[Johan A. Iversen]] og [[Ivar Iversen]] henholdsvis redaktør og disponent.


I «Iversen-perioden» kom det stadig nye trykkeritekniske løsninger på markedet som Harstad Tidende holdt seg fortløpende à jour med. Konkurrentene klarte ikke holde tritt, og Harstad Tidende ble alene på nærmarkedet fra 1956. Denne posisjonen har avisen med få unntak holdt i over 50 år. Denne markedsfordelen ble utnyttet slik at avisen ble en foregangsbedrift i bransjen, og økonomien ble så god at avisen etter hvert kjøpte opp andre lokalaviser i Nordland og Troms. Det nye mediekonsernet fikk navnet Harstad Tidende Gruppen AS (HTG) og ble et bredt mediehus med virksomheter innen avis, Internett, lokal-tv, lokalradio og trykkeri. Schibsted ASA ble den største aksjonæren. I 2008 fusjonerte HTG AS med Adressaavisen ASA i et nytt selskap som fikk navnet Polaris Media.
I «Iversen-perioden» kom det stadig nye trykkeritekniske løsninger på markedet som Harstad Tidende holdt seg fortløpende à jour med. Konkurrentene klarte ikke holde tritt, og Harstad Tidende ble alene på nærmarkedet fra [[1956]]. Denne posisjonen har avisen med få unntak holdt i over 50 år. Denne markedsfordelen ble utnyttet slik at avisen ble en foregangsbedrift i bransjen, og økonomien ble så god at avisen etter hvert kjøpte opp andre lokalaviser i Nordland og Troms. Det nye mediekonsernet fikk navnet [[Harstad Tidende Gruppen AS]] (HTG) og ble et bredt mediehus med virksomheter innen avis, Internett, lokal-tv, lokalradio og trykkeri. [[Schibsted]]ASA ble den største aksjonæren. I [[2008]] fusjonerte HTG AS med [[Adressaavisen]] ASA i et nytt selskap som fikk navnet [[Polaris Media]].


Aviser som HTG har aksjemajoriteten i: Harstad Tidende, Brønnøysunds Avis, Harstad Tidende, Troms Folkeblad, Bladet Tromsø og Framtid i Nord. HTG eier også 38 prosent av aksjene i Avisa Nordland samt mindre aksjeposter i andre nordnorske aviser.
Aviser som HTG har aksjemajoriteten i: Harstad Tidende, [[Brønnøysunds Avis]], Harstad Tidende, [[Troms Folkeblad]], Bladet Tromsø og [[Framtid i Nord]]. HTG eier også 38 prosent av aksjene i [[Avisa Nordland]] samt mindre aksjeposter i andre nordnorske aviser.


HTGs trykkeri på Stangnes i Harstad er Nord-Norges største. Her trykker både Dagbladet og Verdens Gang sine nordnorske opplag.
HTGs trykkeri på Stangnes i Harstad er størst i Nord-Norge. Her trykker både [[Dagbladet]] og [[Verdens Gang]] sine nordnorske opplag.


Konsernsjef i HTG er Rolf A. Erstad.
Konsernsjef i HTG er Rolf A. Erstad fra ????.
<br />Direktør i Harstad Tidende AS er Mona Kristine Rosvold.
<br />Direktør i Harstad Tidende AS er Mona Kristine Rosvold.


Linje 135: Linje 135:
[[Kategori:Lokalaviser]]
[[Kategori:Lokalaviser]]
[[Kategori:Bedrifter i Harstad kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Harstad kommune]]
[[Kategori:Fusjoner i 2008]]
Skribenter
53 258

redigeringer