Skribenter
15 705
redigeringer
Harstad Tidende: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(Nytt avsnitt: Samisk inn i en ny tid) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Storgata 11, Harstad.jpg|Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14.|[[Gunnar Reppen]]|2007}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Storgata 11, Harstad.jpg|Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14.|[[Gunnar Reppen]]|2007}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Klipp fra Tromsø Amtstidende 24.07.1890.jpg|Tromsø Amtstidendes første redaktør, [[Peter Oluf Klinge]] var en framgangsrik og fremsynt mann - også hva strandstedet Harstadsjøen angikk.|Tromsø Amtstidende 24. juli 1890.}} | |||
{{thumb høyre|Storgata 15, Harstad.jpg|Harstad Tidendes første egne forretningbygg i Storgata 15 ble bygd i 1900 og ble siden påbygd to ganger. Huset er nå saneringstruet.}} | {{thumb høyre|Storgata 15, Harstad.jpg|Harstad Tidendes første egne forretningbygg i Storgata 15 ble bygd i 1900 og ble siden påbygd to ganger. Huset er nå saneringstruet.}} | ||
{{thumb høyre|Bygeanmeldelse 1900 for Storgata.jpg|Byggeanmeldelse 1900 for Storgata 15. Vi ser at anmeldelsen er gitt etter at grunnmuren var kommet på plass.}} | {{thumb høyre|Bygeanmeldelse 1900 for Storgata.jpg|Byggeanmeldelse 1900 for Storgata 15. Vi ser at anmeldelsen er gitt etter at grunnmuren var kommet på plass.}} | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
Et telegram som kom til Harstad Tidende fra denne propagandaavdelingen så sent som 17. april 1945 kan stå som eksempel på hvordan redaksjonen måtte innordne seg: <br /> | Et telegram som kom til Harstad Tidende fra denne propagandaavdelingen så sent som 17. april 1945 kan stå som eksempel på hvordan redaksjonen måtte innordne seg: <br /> | ||
<small>«DER FUEHRERS DAGSBEFALING TIL SOLDATERNE PAA ØSTFRONTEN SKAL DANNE DET STORE OPPSLAGET PAA FØRSTESIDERN IDAG STOPP I OVERSKRIFTENE SKAL AVISENE UNDERSTREKE AT DEN SISTE SKJEBNEKAMPEN OM TYSKLAND OG EUROPAS EKSISTENS ER BEGYNT OG DER FURHERS FASTE TILLID TIL AT DET TYSKE FOLK VIL GAA SEIERRIKT UT AV STRIDEN»</small> | <small>«DER FUEHRERS DAGSBEFALING TIL SOLDATERNE PAA ØSTFRONTEN SKAL DANNE DET STORE OPPSLAGET PAA FØRSTESIDERN IDAG STOPP I OVERSKRIFTENE SKAL AVISENE UNDERSTREKE AT DEN SISTE SKJEBNEKAMPEN OM TYSKLAND OG EUROPAS EKSISTENS ER BEGYNT OG DER FURHERS FASTE TILLID TIL AT DET TYSKE FOLK VIL GAA SEIERRIKT UT AV STRIDEN»</small> | ||
==Avisoppgjøret etter okkupasjonen== | |||
Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og Harstad Tidende, men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65.000 kroner (= ca.1,5mill. 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40.000 kroner. (= ca. 900.000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i [[1951]]. På [[1950]] og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men nå som korrekturleser. | |||
== Aviser i HTG == | == Aviser i HTG == | ||
| Linje 27: | Linje 31: | ||
{{thumb høyre|Harstad Tidendes førsteside 6. februar 2018.jpg|På [[Samefolkets dag]], 6. februar [[2018]] slo redaksjonen i lokalavisa til med tekst på nordsamisk til hovedoppslaget i dagens avis; "- Kynisk utleiemarked i Harstad"|[[Gunnar E. Kristiansen]].}} | {{thumb høyre|Harstad Tidendes førsteside 6. februar 2018.jpg|På [[Samefolkets dag]], 6. februar [[2018]] slo redaksjonen i lokalavisa til med tekst på nordsamisk til hovedoppslaget i dagens avis; "- Kynisk utleiemarked i Harstad"|[[Gunnar E. Kristiansen]].}} | ||
{{thumb høyre|Harstad Tidendes leder 6. februar 2018.jpg|På [[Samefolkets dag]], 6. februar [[2018]] slo redaksjonen i lokalavisa til med lederartikkel på nordsamisk der temaet var ros til Harstad kommune som sto bak arrangeringen av dagen og markering av samenes | {{thumb høyre|Harstad Tidendes leder 6. februar 2018.jpg|På [[Samefolkets dag]], 6. februar [[2018]] slo redaksjonen i lokalavisa til med lederartikkel på nordsamisk der temaet var ros til Harstad kommune som sto bak arrangeringen av dagen og markering av samenes sak - en hel uke til endes: "Langt steg i riktig retning".|[[Gunnar E. Kristiansen]].}} | ||
==Redaktører i Harstad Tidende gjennom tidene== | ==Redaktører i Harstad Tidende gjennom tidene== | ||