Skribenter
53 319
redigeringer
Under arbeid
(Nytt avsnitt - ikke avsluttet) |
(Under arbeid) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Mange av byens historisk mest kjente menn har opp gjennom årene vært knyttet til Harstad Tidende. [[Rikard Kaarbø]] var en av bakspillerne de første årene. Fra [[1912]] til [[1930]] spilte [[Nicolai Bardal]] en viktig rolle, først som eneeier og senere som styreformann. I denne peroden var han også byens ordfører. [[Ola Berg]] var avisens redaktør i over 20 år, og i samme periode var [[Nils J. Hunstad]] avisens disponent og ble tre ganger valgt til byens ordfører. Tidligere stortingsmann [[Kristian Holst]] var styreformann fra [[1933]] til [[1942]] og ble etterfulgt av forretningsmannen [[Oluf Galschiødt]]. Fra tidlig på [[1950-tallet]] og i mer enn 40 år fremover var brødrene [[Johan A. Iversen]] og [[Ivar Iversen]] henholdsvis redaktør og disponent. | Mange av byens historisk mest kjente menn har opp gjennom årene vært knyttet til Harstad Tidende. [[Rikard Kaarbø]] var en av bakspillerne de første årene. Fra [[1912]] til [[1930]] spilte [[Nicolai Bardal]] en viktig rolle, først som eneeier og senere som styreformann. I denne peroden var han også byens ordfører. [[Ola Berg]] var avisens redaktør i over 20 år, og i samme periode var [[Nils J. Hunstad]] avisens disponent og ble tre ganger valgt til byens ordfører. Tidligere stortingsmann [[Kristian Holst]] var styreformann fra [[1933]] til [[1942]] og ble etterfulgt av forretningsmannen [[Oluf Galschiødt]]. Fra tidlig på [[1950-tallet]] og i mer enn 40 år fremover var brødrene [[Johan A. Iversen]] og [[Ivar Iversen]] henholdsvis redaktør og disponent. | ||
I «Iversen-perioden» kom det stadig nye trykkeritekniske løsninger på markedet som Harstad Tidende holdt seg fortløpende à jour med. Konkurrentene klarte ikke holde tritt, og Harstad Tidende ble alene på nærmarkedet fra [[1956]]. Denne posisjonen har avisen med få unntak holdt i over 50 år. Denne markedsfordelen ble utnyttet slik at avisen ble en foregangsbedrift i bransjen, og økonomien ble så god at avisen etter hvert kjøpte opp andre lokalaviser i Nordland og Troms. Det nye mediekonsernet fikk i 2004 navnet [[Harstad Tidende Gruppen AS]] (HTG) og ble et bredt mediehus med virksomheter innen avis, Internett, lokal-tv, lokalradio og trykkeri. [[Schibsted]]ASA ble den største aksjonæren. I [[2008]] fusjonerte HTG AS med [[ | I «Iversen-perioden» kom det stadig nye trykkeritekniske løsninger på markedet som Harstad Tidende holdt seg fortløpende à jour med. Konkurrentene klarte ikke holde tritt, og Harstad Tidende ble alene på nærmarkedet fra [[1956]]. Denne posisjonen har avisen med få unntak holdt i over 50 år. Denne markedsfordelen ble utnyttet slik at avisen ble en foregangsbedrift i bransjen, og økonomien ble så god at avisen etter hvert kjøpte opp andre lokalaviser i Nordland og Troms. Det nye mediekonsernet fikk i 2004 navnet [[Harstad Tidende Gruppen AS]] (HTG) og ble et bredt mediehus med virksomheter innen avis, Internett, lokal-tv, lokalradio og trykkeri. [[Schibsted]]ASA ble den største aksjonæren. I [[2008]] fusjonerte HTG AS med [[Adresseavisen]] ASA i et nytt selskap som fikk navnet [[Polaris Media]]. | ||
== NS-organ under okkupasjonen == | == NS-organ under okkupasjonen == | ||
| Linje 141: | Linje 141: | ||
== Ei ny tid == | == Ei ny tid == | ||
Det faktum at Harstad Tidendes nedslagsfelt alltid har hatt to folk å forholde seg til har ikke alltid vært gjort særlig stor stas av. Den samiske tilstedeværelse og redaksjonens forhold til dem kan tvert om sies å ha vært negativt ladet, eller i beste fall neglisjert. Men vi ser at en ny prosess startet ved inngangen til 1990-åra gjennom overgangen til ny redaksjon. Den nye redaktøren så noe av storheten i feiringen av Samefolkets dag som ble innført fra 1993. | Det faktum at Harstad Tidendes nedslagsfelt alltid har hatt to folk å forholde seg til har ikke alltid vært gjort særlig stor stas på av lokalavisa. Den samiske tilstedeværelse og redaksjonens forhold til dem kan tvert om sies å ha vært negativt ladet, eller i beste fall neglisjert. Men vi ser at en ny prosess startet ved inngangen til 1990-åra gjennom overgangen til ny redaksjon. Den nye redaktøren så noe av storheten i innføringen av [[Sametinget]] i 1989 og feiringen av [[Samefolkets dag]] som ble innført fra 1993. Gjennom flere redaksjonelle innspill etter 2012 ser vi at respekten for det som er "annerledes" og vørnaden for kulturelle og sosiale forskjeller stadig kommer til uttrykk. | ||
== Landsdelens største trykkeri == | == Landsdelens største trykkeri == | ||