Harstad Uldvarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Harstad uldvarefabrik.jpg|Harstad Uldvarefabriks bygning sto i Storgata 10-12 vis-à-vis Harstad Tidende før den måtte vike for parkanlegget der.}} | {{thumb høyre|Harstad uldvarefabrik.jpg|Harstad Uldvarefabriks bygning sto i Storgata 10-12 vis-à-vis [[Harstad Tidende]] før den måtte vike for parkanlegget der.}} | ||
{{thumb høyre|Musikkpaviljong i Harstad.jpg|Sånn ser det ut der fabrikkbygningen sto.}} | {{thumb høyre|Musikkpaviljong i Harstad.jpg|Sånn ser det ut der fabrikkbygningen sto.}} | ||
'''Harstad Uldvarefabrik''' ble opprettet i 1880-årene av J. Fossum. | '''Harstad Uldvarefabrik''' ble opprettet i [[1880-årene]] av [[J. Fossum]]. | ||
Til å begynne med drev han bare med farging av tekstiler, men gikk senere over til spinneri. Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til Helga Lind-gården og Graadahl-gården. Bygningen sto der ennå i 1950-årene. Omkring 1900 solgte Fossum fabrikken til [[Hans Næsgaard]], som utvidet produksjonen til også å omfatte veveri og andre tjenester. | Til å begynne med drev han bare med [[farging]] av tekstiler, men gikk senere over til [[spinneri]]. Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til [[Helga Lind-gården]] og [[Graadahl-gården]]. Bygningen sto der ennå i [[1950-årene]]. Omkring [[1900]] solgte Fossum fabrikken til [[Hans Næsgaard]], som utvidet produksjonen til også å omfatte veveri og andre tjenester. | ||
I 1905 kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen nå står – vis-à-vis Harstad Tidendes bygg fra 1965. | I [[1905]] kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen nå står – vis-à-vis Harstad Tidendes bygg fra [[1965]]. | ||
I 1916 ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S [[Nordland Forenede Uldvarefabriker]]. Dette var under første verdenskrig, noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i 1919. K. E. Eliassen ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje. | I [[1916]] ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S [[Nordland Forenede Uldvarefabriker]]. Dette var under [[første verdenskrig]], noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i [[1919]]. [[K. E. Eliassen]] ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje. | ||
I 1924 hadde man planer klare for videre utbygging av tomten, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene. | I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av tomten, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene. | ||
Ennå i 1965 sto begge de omtalte fabrikkbygningene der. | Ennå i 1965 sto begge de omtalte fabrikkbygningene der. | ||
Sideversjonen fra 3. sep. 2008 kl. 20:04
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Harstad Uldvarefabrik ble opprettet i 1880-årene av J. Fossum.
Til å begynne med drev han bare med farging av tekstiler, men gikk senere over til spinneri. Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til Helga Lind-gården og Graadahl-gården. Bygningen sto der ennå i 1950-årene. Omkring 1900 solgte Fossum fabrikken til Hans Næsgaard, som utvidet produksjonen til også å omfatte veveri og andre tjenester.
I 1905 kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen nå står – vis-à-vis Harstad Tidendes bygg fra 1965.
I 1916 ble fabrikken solgt til et konsortium, som overdro den til A/S Nordland Forenede Uldvarefabriker. Dette var under første verdenskrig, noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i 1919. K. E. Eliassen ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje.
I 1924 hadde man planer klare for videre utbygging av tomten, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene.
Ennå i 1965 sto begge de omtalte fabrikkbygningene der.
Historien om bedriften og bygningens videre skjebne etter 1950 er ikke dokumentert. Og vi ber om hjelp til å rekonstruere den.
Kilde
- Sigurd Simensen: Harstad gjennom 50 år. Utgitt av Harstad kommune 1953.