Harstad meieri: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg|Harstad meieris bygning fra 1895.}}

{{thumb høyre|Harstad meieri 2.jpg|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}

{{thumb høyre|Harstad meieri 3.jpg|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}

{{thumb høyre|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.|Gunnar Reppen 2009.}}

<onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad meier, Sama.jpg|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.|Gunnar Reppen 2009.}}

 

'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]].</onlyinclude>

 

I 1928 brant meieribygningen i Sørvik ned, og sammenslutning med Harstad meieri ble aktuelt. For å få dette til, burde forretningsmodellen endres fra aksjeselskap til andelslag. [[13. mars]] [[1929]] vedtok generalforsamlingen å løse inn aksjekapitalen etter bokført verdi, og et nytt andelslag ble stiftet. Medlemmene skulle betale en andel for hver melkeku som de år om annet fødde. Andelene skulle følge gården, og det ble leveringsplikt av melk til meieriet. Etter hvert ble andre meierier i regionen tilsluttet Harstad meieri. Sørvik 1.juli 1929, Kvæfjord 28. oktober 1947 og Skånland i 1964.

Men allerede i [[1963]] besluttet man å erverve et areal på 16,5 mål fra Lydia Sogge og Bjarne Johnsgård på [[Sama]] for å føre opp et helt nytt produksjonsanlegg. Det nye bygget ble tatt i bruk [[1. mars]] [[1967]].

Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom [[Norsk Iskrem B/A]], [[Diplom-Is A/L]],[[ A/L Iskrem]], [[Meieriet Nord A/L]] og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.

*Leif Kulseng, Røkenes, 1909-1914, 1919

*Markus Jensen, Kilbotn, 1920-1921

*Hans Stavrand, 1940-1949

*Terje Nordmann, Røkenes, 1950-1966 (død 24.1 1967)

*Leif Kulseng, 1919-1928

 

[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]

 

{{f1}}