Harstad meieri: Forskjell mellom sideversjoner

Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.

== Oppstart med 867 melkekyr som grunnlag ==

Før oppstart av meieriet ble antall melkekyr i rimelig nærhet til Harstad registrert, og de 867 fordelte seg slik: Røkenes 25, Undlandet 17, Ervik 33, Sjøvold 8, Møkkeland 23, Gamnes 18, Viken 14, Berg 34, Bergseng (som den gang antakelig var benevnelsen på Tofta og Høgforsen) 48, Kilhus 44, Sollid 8, Tømmerås 8, Stenneset (?) 4, Storvassbotn 34, Kulseng 9, Hagan 10, Trondenes 31, Sama Øvre 49, Sama Nedre 22, Harstad Øvre 26, Erikstad (Botten og Klokkergården) 27, Harstad Nordre 59, Stornes/Årnes 30, Seljestad 29, Gangsås 32, Stangnes Sør 16, Stangnes Nord 6, Kanebogen 25, Medkila 41, Holtet 4, Breivik 30, Kila 26, Olderen 9, Kilbotn 67, Arnø 5.