Harstad rådhus: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 28. jun. 2013 kl. 12:29

Mal:Bygning Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon.

I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Oppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av håndverksfirmaer fra byen.

Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus.

Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». Sandtorg herredshus i Byskillet, fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble Trondenes herredshus på Sama overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk sorenskriveren i Trondenes sitt rettslokale, Harstad bibliotek ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. NRKs distriktskontor hadde også lenge tilhold her.

Før Harstad Rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.

Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra 1953 grenser til Hans Egedes gate og Verftsgata. Her var Harstad brannstasjon til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes Pedagogisk psykologisk distriktssenter (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som kemner, rådmann og formannsskapssal. Et tilbygg fra 1980-tallet er omtrent like stort som 1950-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg oppover Verftsgata, og det er en lavere fløy langs Asbjørn Selsbanes gate.

Litteratur:

Bruun, Ola og Jim Myrstad: Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004.
Harstad Tidende 19.09.03, s. 30-31.
Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år.
Harstad Tidende 23. november 1949

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 | diverse   =
 |}}
-<onlyinclude>'''[[Harstad rådhus|Rådhus 1]]''' i [[Harstad kommune]] fikk sitt navn i [[1964]] da kommunen overtok [[Sandtorg kommune]]s tidligere [[rådhus]] i [[Byskillet]], som da fikk betegnelsen [[«Rådhus 2»]] hvor teknisk etat var samlokalisert med div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble også [[Trondenes kommune]]s tidligere rådhus på [[Sama]] overført Harstad. Dette fikk (selvsagt) navnet [[«Rådhus 3»]]. Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I Rådhus 3s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.
+Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon.
-Før rådhuset ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.
+I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Oppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av håndverksfirmaer fra byen.
-Nesten hele kvartalet disponeres i dag av rådhuset, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her var lenge [[Harstad brannstasjon]], noe byggets arkitektoniske utforming bærer preg av. I byggets 5. etasje var lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til å huse regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers huset bygget ordinære kommunale administrative funksjoner såsom [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Tilbygget fra [[1980]]-tallet er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg oppover Verftsgata, og det er en lavere fløy langs [[Asbjørn Selsbanes gate]].</onlyinclude>
+Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus.
+Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.
+Før Harstad Rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.
+Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her var  [[Harstad brannstasjon]] til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1980]]-tallet er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg oppover Verftsgata, og det er en lavere fløy langs [[Asbjørn Selsbanes gate]].
 == Litteratur: ==
-* [[Bruun, Ola]] og [[Jim Myrstad]]: ''Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004''.
+*[[Bruun, Ola]] og [[Jim Myrstad]]: ''Der avgjørelser tas - Bylandskap Harstad 100 år 2004''.
-* [[Harstad Tidende]] 19.09.03, s. 30-31.
+*[[Harstad Tidende]] 19.09.03, s. 30-31.
+*Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år.
+*Harstad Tidende 23. november 1949
 {{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}

Harstad rådhus: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 28. jun. 2013 kl. 12:29

Litteratur:

Navigasjonsmeny

Søk