Skribenter
53 285
redigeringer
(lenkeretting) |
(Satt inn illustrasjon) |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
== Den første sykehusbygningen i 1900 og i 1930 == | == Den første sykehusbygningen i 1900 og i 1930 == | ||
Da sykehuset åpnet i august [[1900]] på Klokkergårdens grunn, hadde Harstad 1100 innbyggere og året etter 1400. Blant pådriverne for å få sykehus finner vi [[Rikard Kaarbø]], [[Hans Fredrik Giæver]] og distriktslege [[Hans Nissen Buck]], sistnevnte var formann i byggekomiteen og ble sykehusets første lege. Han ble også Harstads første ordfører. | Da sykehuset åpnet i august [[1900]] på Klokkergårdens grunn, hadde Harstad 1100 innbyggere og året etter 1400. Blant pådriverne for å få sykehus finner vi [[Rikard Kaarbø]], [[Hans Fredrik Giæver]] og distriktslege [[Hans Nissen Buck]], sistnevnte var formann i byggekomiteen og ble sykehusets første lege. Han ble også Harstads første ordfører. | ||
[[Fil:Annonse fra Harstad sygehus i Harstad Tidende 10.09.1900.jpg|miniatyr|Annonsen i Harstad Tidende 20. september 1900 bærer bud om anstrengt økonomi, men også om god planlegging!]] | |||
Da Harstad ble utskilt fra Trondenes som egen bykommune 1. januar [[1904]], hadde det allerede kommet økonomiske bekymringmeldinger fra sykehusets kasserer. Samtidig viste det seg snart at sykehuset ble for lite i forhold til behovet som meldte seg. Sykehuset var jo ikke stort mer enn en sykestue. Det måtte bygges nytt sykehus for å skaffe flere sengeplasser, var kravet. <br /> | Da Harstad ble utskilt fra Trondenes som egen bykommune 1. januar [[1904]], hadde det allerede kommet økonomiske bekymringmeldinger fra sykehusets kasserer. Samtidig viste det seg snart at sykehuset ble for lite i forhold til behovet som meldte seg. Sykehuset var jo ikke stort mer enn en sykestue. Det måtte bygges nytt sykehus for å skaffe flere sengeplasser, var kravet. <br /> | ||
I [[1911]] ble det lille «likhuset» på tomta bygd. | I [[1911]] ble det lille «likhuset» på tomta bygd. |