Skribenter
53 314
redigeringer
m
Småpirk
m (→1900-1920) |
m (Småpirk) |
||
| Linje 121: | Linje 121: | ||
*1902 [[Bladet Haalogaland]] ble stiftet. * Harstad ble eget tollsted. [[Harstad Håndverkerforening]] stiftet.* Harstad tollsted ble opprettet. | *1902 [[Bladet Haalogaland]] ble stiftet. * Harstad ble eget tollsted. [[Harstad Håndverkerforening]] stiftet.* Harstad tollsted ble opprettet. | ||
*1903 Stortinget vedtok 9. juni at Harstad skulle bli ladested og skilles ut som egen kommune. * [[Helga Lind]] overtok forretningen til [[Knut M. Saue]]. * Det var 1200 innbyggere i den nye byen. * Harstad ble fra 21. september gjort til permanent standkvarter for Underoffisersskolen og DKN. | *1903 Stortinget vedtok 9. juni at Harstad skulle bli ladested og skilles ut som egen kommune. * [[Helga Lind]] overtok forretningen til [[Knut M. Saue]]. * Det var 1200 innbyggere i den nye byen. * Harstad ble fra 21. september gjort til permanent standkvarter for Underoffisersskolen og DKN. | ||
*1904 Fra 1. januar blir Harstad ladested og egen kommune. Byskoleordning innføres. * [[Befalsskolens gymsal]] ble bygd. * Det ble innført murtvang i sentrum (i alle byer). * Sama skole på Samamoa ble bygd (påbygd 1920). * [[Bertheus J. Nilsen]] etablerte firma. * [[Harstad Sparebank]] ble grunnlagt. * Det første stålskipet "Sigfred" ble bygd ved HMV - også dampmoteren ble bygd ved verkstedet. * Harstad hadde et oppland med ca. 30.000 innbyggere. * Sagatun (folkeskolen) fikk tilbygg på bygningen fra 1892. | *1904 Fra 1. januar blir Harstad ladested og egen kommune. Byskoleordning innføres. * [[Befalsskolens gymsal]] ble bygd. * Det ble innført murtvang i sentrum (i alle byer). * Sama skole på Samamoa ble bygd (påbygd 1920). * [[Bertheus J. Nilsen]] etablerte firma. * [[Harstad Sparebank]] ble grunnlagt. * Det første stålskipet "Sigfred" ble bygd ved HMV - også dampmoteren ble bygd ved verkstedet. * Harstad hadde et oppland med ca. 30.000 innbyggere. * Sagatun (folkeskolen) fikk tilbygg på bygningen fra 1892. * Harstad Handelsstands Forening ble stiftet 14. desember. | ||
*1905 Den [[9. juni]] ble unionsflagget firt utenfor kommandantboligen i Harstad og det rene, norske flagget gikk til topps under militær honnør av underoffisersskolen. * Landsskytterstevne i Harstad. * [[Harstad Idrettslag]] ble stiftet. * [[Torvet 3]] ble oppført i tre av [[Elias Weltzien-Holst]]. (Ble revet i 1916 og bygd opp igjen i mur). * [[Harstad Uldvarefabrik]] opprettet (Spinneriet). * Helga Lind kjøpte [[Strandgata 1]]. | *1905 Den [[9. juni]] ble unionsflagget firt utenfor kommandantboligen i Harstad og det rene, norske flagget gikk til topps under militær honnør av underoffisersskolen. * Landsskytterstevne i Harstad. * [[Harstad Idrettslag]] ble stiftet. * [[Torvet 3]] ble oppført i tre av [[Elias Weltzien-Holst]]. (Ble revet i 1916 og bygd opp igjen i mur). * [[Harstad Uldvarefabrik]] opprettet (Spinneriet). * Helga Lind kjøpte [[Strandgata 1]]. | ||
*1906 [[Harstad Handelsstands Forening]] | *1906 [[Harstad Handelsstands Forening]] kom i skikkelig drift. * Første fagforening, [[Harstad Jern- og Metall]], stiftet. * [[Harstad Sparebank]]-bygningen ble reist. * Underoffisersskolen opprettet teknisk aftenskole. * Bedehuset [[Bethel (Harstad)|Bethel]] ble vigslet som interimskirke. | ||
*1907 [[Harstad Vannverk]] opprettet. * Første kongebesøk av [[Haakon VII|kong Haakon]] og dronning Maud. * [[Kristian Holst]] startet saltforretning og overtok farens kullforretning. * [[Harstad kommune]] kjøpte (9. november) eiendommen [[Harstadhamn]] av [[Hans Fredrik Giæver]]s dødsbo. | *1907 [[Harstad Vannverk]] opprettet. * Første kongebesøk av [[Haakon VII|kong Haakon]] og dronning Maud. * [[Kristian Holst]] startet saltforretning og overtok farens kullforretning. * [[Harstad kommune]] kjøpte (9. november) eiendommen [[Harstadhamn]] av [[Hans Fredrik Giæver]]s dødsbo. | ||
*1908 Avholdsorganisasjonen [[IOGT]] etablert i Harstad. Det var 15-20 elever fra underoffisersskolen som startet en avdeling de kalte «Forposten». | *1908 Avholdsorganisasjonen [[IOGT]] etablert i Harstad. Det var 15-20 elever fra underoffisersskolen som startet en avdeling de kalte «Forposten». | ||