Hasli (Gjøvik gnr. 102/4): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(utvider Inger og Kai Hansens artikkel, slenger på F1) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | |||
| navn = [[Hasli (Gjøvik)|Hasli]] | |||
| bilde = Hasli_Gjovik_1.jpg | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = Våningshuset i Hasli (2009) | |||
| altnavn = Åsengen, Åsenga, Aasengen | |||
| førstnevnt = 1890-åra? | |||
| ryddet = | |||
| sted = [[Vindingstad skole]]krets | |||
| kommune = Gjøvik | |||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | |||
| gnr = 102 | |||
| bnr = 4 | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| gateadr =[[Vestre Totenveg]] 540 | |||
| postnr = | |||
}} | |||
<onlyinclude>'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]]. Stedet var opprinnelig [[husmannsplass]] under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli. | |||
Det | I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.</onlyinclude> | ||
== Kommunal tilhørighet == | == Kommunal tilhørighet == | ||
Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik. | Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen [[Nordli skole|Nordli]] i [[Østre Toten kommune]], men i 1896 ble Ås og nabogarden [[Østby (Gjøvik)|Østby]] overført til nabokommunen [[Vardal]] og [[Vindingstad skole]]krets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik. | ||
== Hus == | |||
{{thumb|Hasli_Gjovik_2.jpg|Uthuset i Hasli.|[[Bruker:KaiHansen|Kai Hansen]]|2009}} | |||
Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter [[andre verdenskrig]]. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus. | |||
== Beboere/eiere == | == Beboere/eiere == | ||
| Linje 15: | Linje 35: | ||
I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager [[Bernt Jemtland]] kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i [[Snertingdal]]en. | I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager [[Bernt Jemtland]] kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i [[Snertingdal]]en. | ||
I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg | I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud. | ||
Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95).<ref>{{hbr-kjelde|pc00000002735344|Sverre Normann Hasli}}</ref> Han og kona Aase f. Stenseth (1923-2016) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor. | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[ | *[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3407/102/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart fra NIBIO.] | ||
* | *{{folketelling|bf01037090000066|Aasengen|1900|Vardal herred}} | ||
* | *{{folketelling|bf01036440005699|Haslie|1910|Vardal herred}} | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1030. | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350489.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *{{Norske Gardsbruk Oppland 9 1999}}, s. 283. | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350489.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri.] | |||
[[Kategori:Småbruk]] | [[Kategori:Småbruk]] | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
| Hasli | |
|---|---|
| |
| Våningshuset i Hasli (2009) | |
| Alt. navn: | Åsengen, Åsenga, Aasengen |
| Først nevnt: | 1890-åra? |
| Sted: | Vindingstad skolekrets |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 102 |
| Bnr: | 4 |
| Adresse: | Vestre Totenveg 540 |
Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.
Kommunal tilhørighet
Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen Nordli i Østre Toten kommune, men i 1896 ble Ås og nabogarden Østby overført til nabokommunen Vardal og Vindingstad skolekrets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.
Hus
Uthuset i Hasli.
Foto: Kai Hansen (2009).
Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter andre verdenskrig. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus.
Beboere/eiere
I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager Bernt Jemtland kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i Snertingdalen.
I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud.
Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95).[1] Han og kona Aase f. Stenseth (1923-2016) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.
Referanser
Kilder og litteratur
- Gardskart fra NIBIO.
- Aasengen i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Haslie i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1030.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9, Noresund 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 283.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri.
