Hasli (Gjøvik gnr. 102/4): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenke)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
| sted          = [[Vindingstad skole]]krets
| sted          = [[Vindingstad skole]]krets
| kommune      = Gjøvik
| kommune      = Gjøvik
| fylke        = [[Oppland fylke|Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 102
| gnr          = 102
| bnr          = 4
| bnr          = 4
Linje 19: Linje 19:
}}
}}


<onlyinclude>'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]]. Stedet var opprinnelig [[husmannsplass]] under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt ''Hasli''.  
<onlyinclude>'''[[Hasli (Gjøvik)|Hasli]]''' er et småbruk i [[Gjøvik kommune]]. Stedet var opprinnelig [[husmannsplass]] under garden [[Ås (Vindingstad krets)|Ås]], med navnet ''Åsenga'', men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.  


I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.</onlyinclude>
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.</onlyinclude>
Linje 29: Linje 29:
== Hus ==
== Hus ==
{{thumb|Hasli_Gjovik_2.jpg|Uthuset i Hasli.|[[Bruker:KaiHansen|Kai Hansen]]|2009}}
{{thumb|Hasli_Gjovik_2.jpg|Uthuset i Hasli.|[[Bruker:KaiHansen|Kai Hansen]]|2009}}
Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter andre verdenskrig. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus.
Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter [[andre verdenskrig]]. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus.


== Beboere/eiere ==
== Beboere/eiere ==
Linje 37: Linje 37:
I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud.
I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud.


Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95). Han og kona Aase f. Stenseth (1923-) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.
Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95).<ref>{{hbr-kjelde|pc00000002735344|Sverre Normann Hasli}}</ref> Han og kona Aase f. Stenseth (1923-2016) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.
 
== Referanser ==
 
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3407/102/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart fra NIBIO.]
*{{folketelling|bf01037090000066|Aasengen|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|bf01037090000066|Aasengen|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|bf01036440005699|Haslie|1910|Vardal herred}}
*{{folketelling|bf01036440005699|Haslie|1910|Vardal herred}}
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1030.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1030.
*''Norske Gardsbruk, Oppland IX'' (kommunene Gjøvik og Lillehammer), Noresund 1999, s. 283.  
*{{Norske Gardsbruk Oppland 9 1999}}, s. 283.  
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350489.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350489.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri.]


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vestre Totenveg Holmbosvingen - Vestre Toten]]
[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:06

Hasli
Hasli Gjovik 1.jpg
Våningshuset i Hasli (2009)
Alt. navn: Åsengen, Åsenga, Aasengen
Først nevnt: 1890-åra?
Sted: Vindingstad skolekrets
Fylke: Innlandet
Kommune: Gjøvik
Gnr.: 102
Bnr: 4
Adresse: Vestre Totenveg 540

Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.

I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.

Kommunal tilhørighet

Da husmannsstua Åsenga ble bygd opp, lå garden Ås og alle underliggende plasser i skolekretsen Nordli i Østre Toten kommune, men i 1896 ble Ås og nabogarden Østby overført til nabokommunen Vardal og Vindingstad skolekrets. I 1964 ble Vardal en del av storkommunen Gjøvik.

Hus

Uthuset i Hasli.
Foto: Kai Hansen (2009).

Det ble bygd våningshus og uthus i Hasli omkring 1895, men bygningene ble vølt/påbygd etter andre verdenskrig. I 1963 ble det satt opp nytt våningshus.

Beboere/eiere

I 1900-folketellinga er Anton og Lovise Aasengen bosatt her med seks unger. Anton er titulert som innerst, med gards- og skogsarbeid som næringsveg. I 1905 fikk blikkenslager Bernt Jemtland kjøpt stedet fra Ås, og det fikk da navnet Hasli. Kanskje vokste det hassel her? Jemtland kan også ha kalt opp bruket etter Hasli-gardene i Snertingdalen.

I 1916 solgte Jemtland stedet til Andreas Berg, som alt året etter solgte det videre til Johan Braskerud.

Heller ikke Braskerud var lenge i Hasli. I 1920 ble bruket kjøpt av Nils Johansen Mortesveen (1870-1952), gift med Berthe f. Olsen (1879-1965). I 1948 overtok sønnen deres, Sverre Hasli (1922-95).[1] Han og kona Aase f. Stenseth (1923-2016) fikk barna Nils Olav, Svein Åge og Ellinor.

Referanser

Kilder og litteratur