Skribenter
95 703
redigeringer
Lenker
Ingen redigeringsforklaring |
(Lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Haslum østre Bærum 2016.jpg|Haslum østre sett fra [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland gård]]. Haslum kirke skimtes til venstre i bildet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb |Haslum østre Bærum 2016.jpg|Haslum østre sett fra [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland gård]]. Haslum kirke skimtes til venstre i bildet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
Gården '''[[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]]''' har gårdsnummer 1 i [[Bærum kommune]], og ligger like vest for [[Haslum kirke]]. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet Haslæim og på 1700-tallet Haslim. Hasla kan ha vært et tidligere navn på Øverlandselva. | Gården '''[[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]]''' har gårdsnummer 1 i [[Bærum kommune]], og ligger like vest for [[Haslum kirke]]. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet Haslæim og på 1700-tallet Haslim. ''Hasla'' kan ha vært et tidligere navn på [[Øverlandselva]]. | ||
Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under Nonneseter kloster. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til Akershus festning og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av Det kongelige slott. | Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til [[Akershus festning]] og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av [[Det kongelige slott]]. | ||
I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850. | |||
Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom. | Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
== Vestre Haslum == | == Vestre Haslum == | ||
Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier Anton Tschudi. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter. | Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi]]. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter. | ||
== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum == | == Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum == | ||
Under Haslum lå Haslumhøyden, Haslumekret, Tveter (delt med Løkeberg), Åsterud, Åsteløkken, Lille-Gardlaus (Godthaab) og Holtet. Haslumhøyden ligger tvers over Gamle Ringeriksvei for Haslum skole, ofte forvekslet med Hoslehøyden i krysset Hoslegata–Gamle Ringeriksvei. Tveter lå nær Haslum stasjon på Kolsåsbanen. Åsterud og Åsteløkken lå sør for Godthaab Rehabiliteringssenter. Holtet lå nordøst for Dælivannet, like ved Skottaplassen Sørjordet. | Under Haslum lå Haslumhøyden, Haslumekret, Tveter (delt med Løkeberg), Åsterud, Åsteløkken, Lille-Gardlaus (Godthaab) og Holtet. Haslumhøyden ligger tvers over Gamle Ringeriksvei for [[Haslum skole]], ofte forvekslet med Hoslehøyden i krysset Hoslegata–Gamle Ringeriksvei. Tveter lå nær [[Haslum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]]. Åsterud og Åsteløkken lå sør for [[Godthaab Rehabiliteringssenter]]. Holtet lå nordøst for [[Dælivannet]], like ved Skottaplassen Sørjordet. | ||