Hauk Aabel: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Hauk Aabel foto ca 1920.jpg| Hauk Abel fotografert ca. 1920. | Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum}}  
<onlyinclude>{{Thumb| Hauk Aabel foto ca 1920.jpg| Hauk Abel fotografert ca. 1920. | Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum}}  
'''[[Hauk Aabel|Hauk Erlendson Aabel]]''' (født 21. april 1869 i [[Førde]], død 12. desember 1961 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet [[Nationaltheatret]], men han var også med i flere filmer. </onlyinclude>
'''[[Hauk Aabel|Hauk Erlendson Aabel]]''' (født 21. april 1869 i [[Førde]], død 12. desember 1961 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet [[Nationaltheatret]], men han var også med i flere filmer. </onlyinclude>


Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Hauk Aabel 90 år Aftenposten 1959 faksimile.JPG|Faksimile fra Aftenposten 22. april 1959: Utsnitt av omtale av feiringen av 90-årsdagen til Hauk Aabel i sitt hjem ''Hauklia'' i [[Frognerseterveien]] 18c i Oslo dagen før. }}  
{{thumb|Hauk Aabel 90 år Aftenposten 1959 faksimile.JPG|Faksimile fra Aftenposten 22. april 1959: Utsnitt av omtale av feiringen av 90-årsdagen til Hauk Aabel i sitt hjem ''Hauklia'' i [[Frognerseterveien]] 18c i Oslo dagen før. }}  
<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:
<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:


Linje 16: Linje 16:


<onlyinclude>Aabel gjennomgikk [[Krigsskolen]]s nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på [[Christiania Theater]] i 1897 som seminarist Pedersen i [[Hulda Garborg]]s ''Rationelt Fjøsstel''. Han ble fast ansatt der i 1898.</onlyinclude>
<onlyinclude>Aabel gjennomgikk [[Krigsskolen]]s nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på [[Christiania Theater]] i 1897 som seminarist Pedersen i [[Hulda Garborg]]s ''Rationelt Fjøsstel''. Han ble fast ansatt der i 1898.</onlyinclude>
{{thumb|Ola Lia.jpg|Hauk Aabel i tittelrollen som [[Ola Lia]].}}
Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898.


Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898
Han begynte deretter ved Nationaltheatret. Her var han i første omgang til 1904, da han begynte ved [[Centralteatret]]. Ved Centralteatret ble han særlig kjent for rollen som [[Ola Lia]] i en oppsetting som ble blant teaterets mest suksessfulle.


før han selv også begynte ved Nationaltheatret. Her var han i første omgang til 1904, da han begynte ved Centralteatret. Ved Centralteatret ble han særlig kjent for rollen som [[Ola Lia]] i en oppsetting som ble blant teaterets mest suksessfulle.
I 1907 flyttet Aabel over til [[Fahlstrøms Theater]], men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).  


I 1907 flyttet Aabel over til Fahlstrøms Theater, men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).
Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill ''Alexander den store''. Han  hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s ''Den store barnedåpen'' (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' ''En glad gutt'' (1932) hovedrollen i ''Jeppe på Bierget'' (1933) og Krestoffer i ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' (1938).
 
Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill ''Alexander den store''. Han  hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i Tancred Ibsens ''Den store barnedåpen'' (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' ''En glad gutt'' (1932) og hovedrollen i ''Jeppe på Bierget'' (1933).


Hauk Aabel  ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1934, forfremmet til kommandør i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.
Hauk Aabel  ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1934, forfremmet til kommandør i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.
Linje 33: Linje 33:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre | Per Aabel gravminne.jpg|Hauk Aabel er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb | Per Aabel gravminne.jpg|Hauk Aabel er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
I en nekrolog i Aftenposten 13. desember 1961 beskrev signaturen ''F. B.'' Hauk Aabel slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 13. desember 1961 beskrev signaturen ''F. B.'' Hauk Aabel slik (utdrag):


Linje 43: Linje 43:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Hauk Aabels vei Drammen 2015.jpg|Motiv fra [[Hauk Aabels vei]] i Drammen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{Thumb| Hauk Aabels vei Drammen 2015.jpg|Motiv fra [[Hauk Aabels vei]] i Drammen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49239/161/ Adresseboka for Kristiania 1905]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49239/161/ Adresseboka for Kristiania 1905]
* Aftenposten 13. desember 1961, nekrolog over Aabel av signaturen F. B.
* Aftenposten 13. desember 1961, nekrolog over Aabel av signaturen F. B.
Linje 66: Linje 66:
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Førde kommune]]
[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]