Hebraisk: Forskjell mellom sideversjoner
({{nn}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
[[kategori:jødedom]] | [[kategori:jødedom]] | ||
[[kategori: | [[kategori:jødisk historie og kultur]] | ||
[[kategori:kristendom]] | [[kategori:kristendom]] | ||
[[kategori:språk]] | [[kategori:språk]] | ||
[[kategori:Israel]] | [[kategori:Israel]] | ||
{{nn}} | {{nn}} |
Sideversjonen fra 13. mar. 2017 kl. 14:06
Hebraisk (Mal:Nyn./Mal:Bokm./Mal:Da.) eller hebræisk (Mal:Da.; Mal:Sv. hebreiska) er eit språk som hører til den vestsemittiske greina av afroasiatiske språk. Sptåket, som er nærmast i slekt med akkadisk og arameisk, var språket til hebrearane og er i si eldste litterære form (bibleks hebraisk) hovudspråket i den jødiske Tenákh eller Den hebraiske bibelen, som i lett omarbeidd form svarar til det kristne Gamle testamentet. Rabbinsk hebraisk er hovudspråket i Misjná, som utgjer grunnstammen i Talmúd, og har elles vore mykje i bruk som liturgisk, akademisk og litterært språk blant både portugisarjødar og asjkenazím framover mot nyare tid. Moderne israelsk hebraisk har utgangspunkt i rabbinsk hebraisk med ein god del påverknad frå blant anna jiddisch. I Noreg er hebraisk først og fremst bruka som liturgisk språk i jødedommen og i varierande grad som dagligspråk blant den nasjonale minoriteten jødar; og i tillegg spelar språket ei viss rolle innanfor kristendommen — dels som grunnspråk for Det gamle testamentet, og dels som akademisk disiplin — det siste kanskje særlig i evangelisk-luthersk kristendom.