Heinrich von Schlanbusch: Forskjell mellom sideversjoner
(bilder) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Heinrich_von_Schlanbusch_grav.jpg|Heinrich von Schlanbuschs gravsten bak [[Eidsvollsbygningen]] i [[Eidsvoll]].|Harry Wad}} | |||
'''Heinrich von Schlanbusch''' (født ca. [[1640]], død [[16. januar]] [[1705]] i [[Eidsvoll]]) fra [[Hannover]] var overberghauptmann og direktør for [[Kongsberg Sølvverk]] fra [[1686]] og [[Røros Kobberverk]]. Han var også eier av [[Eidsvoll Jernverk]]. | '''Heinrich von Schlanbusch''' (født ca. [[1640]], død [[16. januar]] [[1705]] i [[Eidsvoll]]) fra [[Hannover]] var overberghauptmann og direktør for [[Kongsberg Sølvverk]] fra [[1686]] og [[Røros Kobberverk]]. Han var også eier av [[Eidsvoll Jernverk]]. | ||
Han var sønn av hytteruter Heinrich Schlanbusch og Catharina Adam. | |||
Schlanbusch ble gift med [[Ilse Dorothea Schlüter]] (d. 1705), som var datter av myntmester i Sachsen-Altenburg Henning Schlüter og Dorothea Susanne Kronenberger (eller Eckhart). Deres sønn [[Johan Ludevig Schlanbusch]] ble blant annet berghauptmann og meddirektør på Kongsberg Sølvverk, sønnene [[Friderich von Schlanbusch]] (1689-1728) og [[Frantz Henrich von Schlanbusch]] (d. 1740) ble oberster, mens [[Theodor Georg von Schlanbusch]] arva Eidsvoll jernverk. | |||
I 1685 ble han første [[myntmester]] på Kongsberg, en stilling han ga videre til [[Werner Zacharias Køpp]] allerede året etter. | |||
[[Schlanbusch vei]] på [[Kongsberg]] har navn etter ham. | [[Schlanbusch vei]] på [[Kongsberg]] har navn etter ham. | ||
| Linje 13: | Linje 19: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* [http://kultur.koordinatoren.com/lang-en/litteratur/norront/69-politikk/37-schlanbusch-heinrich.html?tmpl=component&print=1&page= Koordinatoren - Schlanbusch, Heinrich] | * [http://kultur.koordinatoren.com/lang-en/litteratur/norront/69-politikk/37-schlanbusch-heinrich.html?tmpl=component&print=1&page= Koordinatoren - Schlanbusch, Heinrich] | ||
* {{Weidling 2000}}, s. 281. | |||
{{DEFAULTSORT:Schlanbusch, Heinrich von}} | {{DEFAULTSORT:Schlanbusch, Heinrich von}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Niedersachsen]] | |||
[[Kategori:Bergverksdirektører]] | [[Kategori:Bergverksdirektører]] | ||
[[Kategori:Jernverkseiere]] | [[Kategori:Jernverkseiere]] | ||
[[Kategori:Predikat]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1640]] | [[Kategori:Fødsler i 1640]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1705]] | [[Kategori:Dødsfall i 1705]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Heinrich von Schlanbusch (født ca. 1640, død 16. januar 1705 i Eidsvoll) fra Hannover var overberghauptmann og direktør for Kongsberg Sølvverk fra 1686 og Røros Kobberverk. Han var også eier av Eidsvoll Jernverk.
Han var sønn av hytteruter Heinrich Schlanbusch og Catharina Adam.
Schlanbusch ble gift med Ilse Dorothea Schlüter (d. 1705), som var datter av myntmester i Sachsen-Altenburg Henning Schlüter og Dorothea Susanne Kronenberger (eller Eckhart). Deres sønn Johan Ludevig Schlanbusch ble blant annet berghauptmann og meddirektør på Kongsberg Sølvverk, sønnene Friderich von Schlanbusch (1689-1728) og Frantz Henrich von Schlanbusch (d. 1740) ble oberster, mens Theodor Georg von Schlanbusch arva Eidsvoll jernverk.
I 1685 ble han første myntmester på Kongsberg, en stilling han ga videre til Werner Zacharias Køpp allerede året etter.
Schlanbusch vei på Kongsberg har navn etter ham.
Galleri
Heinrich von Schlanbusch. Fra Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne, utgitt 1902.
Heinrich von Schlanbusch' hustru. Fra Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne, utgitt 1902.
Kilder og referanser
- Koordinatoren - Schlanbusch, Heinrich
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 281.