Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 160
redigeringer
Helga Eng: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Liv og virke: manglet et årstall
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke: manglet et årstall) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | '''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838-1898) og Johanne Marie Sæves (1843-1886), og forble ugift. | <onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838-1898) og Johanne Marie Sæves (1843-1886), og forble ugift.</onlyinclude> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Helga Eng tok [[Middelskole|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | Helga Eng tok [[Middelskole|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | ||
Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar 1913. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | ||
Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng | Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | ||
I 1925 fikk Helga Eng en stilling som psykolog ved Oslo fag- og forskoler og fra 1932 ved Oslo arbeidskontors psykotekniske institutt. Hun testet søkernes egnethet for ulike yrker, samtidig som hun utarbeidet prøver og drev forskning innenfor testpsykologien. Hun skrev også en rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922-1927 og 1932-1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932. | I 1925 fikk Helga Eng en stilling som psykolog ved Oslo fag- og forskoler og fra 1932 ved Oslo arbeidskontors psykotekniske institutt. Hun testet søkernes egnethet for ulike yrker, samtidig som hun utarbeidet prøver og drev forskning innenfor testpsykologien. Hun skrev også en rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922-1927 og 1932-1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole. I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66. | Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole. | ||
I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 64: | Linje 66: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | {{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||
{{F2}} | |||