Helga Eng: Forskjell mellom sideversjoner

 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}}
<onlyinclude>{{thumb|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}}
'''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude>
'''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==


<onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838-1898) og Johanne Marie Sæves (1843-1886), og forble ugift.</onlyinclude>  
<onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker [[Hans Andersen Kirkeng (1838–1898)|Hans Andersen Kirkeng]] (1838–1898) og [[Johanne Marie Sæves (1843–1886)|Johanne Marie Sæves]] (1843–1886), og forble ugift.</onlyinclude>  


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre|Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1913: Utsnitt av omtale om at Helga Eng dagen før var kreert til dr. philos. i Kristiania.}}
{{thumb|Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1913: Utsnitt av omtale om at Helga Eng dagen før var kreert til dr. philos. i Kristiania.}}
{{thumb høyre|Helga Engs hus Blindern 2015.jpg|''Helga Engs hus'' ved Universitetet i Oslo på Blindern ble åpnet i 1994, del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{thumb|Helga Engs hus Blindern 2015.jpg|''Helga Engs hus'' ved Universitetet i Oslo på Blindern ble åpnet i 1994, del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Helga Eng kom fra et hjem der alle  barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved  Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania.  Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.
Helga Eng kom fra et hjem der alle  barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved  Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania.  Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.


Linje 22: Linje 22:


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole.  
{{thumb|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg|Arkitekt [[Magnus Poulsson]]s tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.|type=Tegning|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] (1932)}}
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].  


I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.
I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] 27 i [[Sogn hageby]]. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Helga Eng gravminne Oslo.jpg|Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{thumb|Helga Eng gravminne Oslo.jpg|Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}


I en redaksjonell  nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag):
I en redaksjonell  nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag):
Skribenter
95 523

redigeringer