Skribenter
95 233
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}} | {{thumb høyre|Helga Eng foto.jpg|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, | '''[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet. | Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet. | ||
Helga Eng tok middelskoleeksamen som privatist i 1897. I 1903 tok hun examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | Helga Eng tok [[Middelskole|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle. | ||
Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved universitetet i Kristiania 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge. | ||
Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen hun igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen hun igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[https://nbl.snl.no/Helga_Eng Elisabeth Lønnå om Helga Eng] i [[Norsk biografisk leksikon]] | |||
*Aagre, Willy: «Lærerinnenes gyldne triangel - Anna Rogstad, Anna Sethe og Helga Eng», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr 2/2018, side 4-13, ISBN 978-82-92392-69-0 | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/512/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/512/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49266/368/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1934] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49266/368/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1934] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/334/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/334/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | ||
*Aftenposten 27. mai 1966: redaksjonell nekrolog over Helga Eng. | *Aftenposten 27. mai 1966: redaksjonell nekrolog over Helga Eng. | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392138871 Folketellingen for Kristiania 1910] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392138871 Folketellingen for Kristiania 1910] | ||
| Linje 51: | Linje 53: | ||
{{DEFAULTSORT:Eng,Helga}} | {{DEFAULTSORT:Eng,Helga}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Psykologer]] | [[Kategori:Psykologer]] | ||
| Linje 60: | Linje 58: | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:Rakkestad kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1875]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | |||
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | {{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||