Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Helga Stene (1904–1983): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Helga Stene var datter av misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959), og forble ugift. | Helga Stene var datter av misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959), og forble ugift. Hun var søster av blant andre sivilingeniør [[Sverre Stene (1902–1977)|Sverre Stene]] (1902–1977). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Stene hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–1933 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin. 1935–1937 var hun universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. Mellom 1937 og 1966 var hun knyttet skoleverket i Oslo som lektor, i hovedsak ved [[Aars og Voss skole]]. | Stene hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–1933 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin. 1935–1937 var hun universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. Mellom 1937 og 1966 var hun knyttet skoleverket i Oslo som lektor, i hovedsak ved [[Aars og Voss skole]]. | ||
Under krigen deltok Stene i motstandsarbeid | Under krigen deltok Stene i motstandsarbeid gjennom motstandsnettverket Gro-komiteen, som var relatert til [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]], en av årsakene til at Nasjonal Samling måtte gi opp loven om den planlagte tvungne tjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Hun måtte flykte til Sverige, og var mot slutten av krigen tilknyttet norske myndigheter i Storbritannia. | ||
Stene avsluttet yrkeskarrieren som inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]] 1966-1974. | Stene avsluttet yrkeskarrieren som inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]] 1966-1974. | ||
Tross sin lange karriere som pedagog, er hun kanskje mest kjent for sitt arbeid omkring likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen. I 1956 la hun frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, som ble modell for videre forskning på dette feltet. I 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra likestillings- og kjønnsrollesynspunkt. | Tross sin lange karriere som pedagog, er hun kanskje mest kjent for sitt arbeid omkring likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen. I 1956 la hun frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, som ble modell for videre forskning på dette feltet. I 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra et likestillings- og kjønnsrollesynspunkt. | ||
Helga Stene ble i 1977 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. | Helga Stene ble i 1977 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
*Amundsen, O. Delphin: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948. Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}} | *Amundsen, O. Delphin: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948. Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}} | ||
*{{folketelling|pf01036615019772|Helga Stene|1910|Stavanger kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01036615019772|Helga Stene|1910|Stavanger kjøpstad}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036615019772|Helga Stene}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Stene,Helga}} | {{DEFAULTSORT:Stene,Helga}} | ||
| Linje 51: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]] | |||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||