Skribenter
95 708
redigeringer
→Taubanen 1899–1969
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Taubanen 1899–1969 == | == Taubanen 1899–1969 == | ||
{{thumb|Karl Dahl i arbeid på taugbanen.jpg|[[Karl Dahl (1896-1984)|Karl Dahl]], [[Egge kommune]]s mangeårige ordfører, i arbeid på taubanen hvor to vogner lastet med tremasseballer hadde kollidert i en av bukkene.|[[Martin Knoph]]/[[Egge Historielag]]|ca. 1950}} | {{thumb|Karl Dahl i arbeid på taugbanen.jpg|[[Karl Dahl (1896-1984)|Karl Dahl]], [[Egge kommune]]s mangeårige ordfører, i arbeid på taubanen hvor to vogner lastet med tremasseballer hadde kollidert i en av bukkene.|[[Martin Knoph]]/[[Egge Historielag]]|ca. 1950}} | ||
I årene 1898-1899 ble det bygget en 5,5 kilometer lang [[taubane]] fra Byafossen til utskipningshavna i [[Eggebogen]] for transport av tremassen. Taubanen hadde rundt 50 bærebukker bygget av grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde, og det var kraftige beskyttelsesbruer der hvor den krysset veier og [[Nordlandsbanen]]. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping. | Det var opprinnelig planlagt og påbegynt en industrijernbane fra Byafossen til [[Eggebogen]] for transport av tremasseballer. Grunnarbeidene for traséen ble gjennomført fra Byafossen til Steinkjerholmen, med flere hundre personer i arbeid, delvis med byggingen av fabrikken, og delvis med jernbane traséen i 1896/1897. Fyllingen og flere stikkrenner er fortsatt intakte. Dette arbeidet ble imidlertid stoppet av ukjente grunner, sannsynligvis kan denne traséen ha kommet i konflikt med planleggingen av [[Nordlandsbanen]]s trasé. | ||
I årene 1898-1899 ble det derfor i steedet bygget en 5,5 kilometer lang [[taubane]] fra Byafossen til utskipningshavna i [[Eggebogen]] for transport av tremassen. Taubanen hadde rundt 50 bærebukker bygget av grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde, og det var kraftige beskyttelsesbruer der hvor den krysset veier og [[Nordlandsbanen]]. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping. | |||
Banen ble drevet med kraft fra sliperiets driftsturbin. På banen gikk det 50 transportvogner, det var to stasjoner (Sliperiet og Ballbua) og tre strammepunkter. På endestasjonene ble vognene hengt av og ført manuelt gjennom stasjonen for på- og avlasting. | Banen ble drevet med kraft fra sliperiets driftsturbin. På banen gikk det 50 transportvogner, det var to stasjoner (Sliperiet og Ballbua) og tre strammepunkter. På endestasjonene ble vognene hengt av og ført manuelt gjennom stasjonen for på- og avlasting. | ||