Helge-Rein-By Brug Jernstøberi: Forskjell mellom sideversjoner

{{under arbeid}}

'''[[Helge-Rein-By Brug Jernstøberi]]''' var et jernstøperi  i tilknytning til tresliperiet som [[Helge-Rein-By brug A/S]] fikk i drift på [[Byafossen]] året etter at selskapet var etablert i [[1896]].

Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at sliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskifet.   

Det man med sikkerhet vet er at støperibygningene brant ned i [[1916]] og da det nye støyperiet sto ferdig i [[1918]], men nå som murbygg, var kostnadene kommet opp til om lag 70 000 kroner, som i [[2012]] tilsvarte i overkant av 1 482 000. I årsmeldingen for 1918 sa man at planene var å produsere ovner i tillegg til selskapets behov for støpegods til egne maskiner og utstyr, samt at man også så til andre firmas behov for støpegods-artikler.

I [[1920]] fikk støperiet faglig påfyll med Olaf Olsen som hadde vært ansatt ved [[Hamar Jernstøberi]] og Anund Andersen som kom fra [[Ulefos Jernstøberi]]. Olsen bodde de første åra i en av brukets leiligheter på Byabakken til han i 1924 kjøpte tomt og bygget en heim i Gammelvegen med seinere adresse [[Reinsvegen]] 88. Han ble på «Byabruket» til [[1940]]. Andersen som var født i [[1890]] bodde i forskjellige brukshus til han forlot selskapet i [[1936]]. Ole Bruheim som var på støyperiet fra [[1919]] til [[1973]] var født i [[1894]] og bodde i det som seinere ble [[Helgesvegen]] fra ca. 1937.

Allerede i [[1897]] ble Sakarias Hundlo (1868-1959) ansatt som snekker på bruket, og ble brukets første modellsnekker, hvor han var til [[1945]]. Hundlo var den første til å bygge seg bolig i Gammelvegen. Reinsvegen 32 ble oppført så tidlig som i 1911-1912. Sivert Trøbakk (1891-1974) ble ansatt som snekker sammen med sin far i [[1923]] og arbeidet som modellsnekker til sin død i [[1981]].

I årsmeldingen for [[1928]] ble det tatt et tilbakeblikk til 1920 da støperiet hadde ordrer på støyping av motorgods for [[Heimdal Motorfabrik]] i [[Molde]]. Dessuten var man da beskjeftiget med ordrer både fra forskjellige bedrifter og private i distriktet. Især så man på støypingen av motorgods som en vekstnæring, men så inntrådte ”den almindelige stagnation”, og selv om man fikk kontakt med et [[Trondheim]]sfirma så man ikke noe lys i tunnelen.

Det var nok ingen god flyt i arbeidet, men enkeltarbeider ga likevel grunnlag for fortsatt drift ved støperiet. For eksempel ble det levert 100 stk sagruller til hr. M. Saursaunet og en propell til [[Snåsa Dampbåtsamlag]] i 1920. Et par år seinere fikk man levert en komfyr til arbeiderboligen Mælen. Diverse vaffeljern, et goro-jern og et kromkakejern til Odd Kjenstadberg. I de følgende åra ble det levert en og annen komfyr, ovn, vaffeljern og kamin.  

Da det ikke skal være funnet noe skriftlig om stæperiet på By etter [[1930]], antas det at virksomheten opphørte det året. Det man vet er at det fortsatt var behov for diverse deler til tresliperiet, og da ble det forarbeidet modeller av snekkerne som ble sendt andre støperi som så utførte støypingen.

[[Kategori:Industri og handverk i Steinkjer kommune]]

[[Kategori:Etableringer i 1900-åra]]