Skribenter
95 237
redigeringer
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk. | Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk. | ||
Etter at Nordøst-Grønland ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann). | Etter at Nordøst-Grønland under [[Grønlandssaken]] ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann). | ||
Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på Newfoundlad i Candada sammen med kona Anne Stine. De fant blant annet flere torvbygde langhus og typisk norrøne gjenstander, og støttet av C-14 dateringer kunne de dermed påvise en førkolumbisk, norrøn boplass i Nord-Amerika. Oppdagelsene var først omstridt, men fikk senere allmen anerkjennelse. Ingstad dokumenterte selv oppdagelsene med film og foto, i tillegg til flere publikasjoner fra ekteparets side. | Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på Newfoundlad i Candada sammen med kona Anne Stine. De fant blant annet flere torvbygde langhus og typisk norrøne gjenstander, og støttet av C-14 dateringer kunne de dermed påvise en førkolumbisk, norrøn boplass i Nord-Amerika. Oppdagelsene var først omstridt, men fikk senere allmen anerkjennelse. Ingstad dokumenterte selv oppdagelsene med film og foto, i tillegg til flere publikasjoner fra ekteparets side. | ||