Helge Ingstad: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk. | Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk. | ||
Etter at Nordøst-Grønland ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935. | Etter at Nordøst-Grønland ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann). | ||
Ingstad dokumenterte med film og foto hans og Anne Stine Ingstads forskningsreiser. | Ingstad dokumenterte med film og foto hans og Anne Stine Ingstads forskningsreiser. | ||
Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 00:36
Helge Marcus Ingstad (født 30. desember 1899 i Meråker, død 29. mars 2001 i Oslo) var jurist, forfatter og oppdager. Han var særlig kjent for, sammen med kona Anne Stine, å ha ledet utforskningen ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland, som ga ny kunnskap om den eneste kjente norrøne boplassen på det amerikanske kontinentet.
Familie
Helge Ingstad var sønn av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946), og var gift med arkeolog Anne Kristine (Stine) Stolt Moe (1918–1997). Han var oldebarn av trelasthandler og politiker Marcus Pløen (1778-1836), sønnesønn av jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918), og svoger til heraldiker Hallvard Trætteberg (1898–1987).
Liv og virke
Helge Ingstad ble født i Meråker, men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1915 var han bosatt i Bergen, hvor han tok examen artium på latinlinjen ved Bergen katedralskole i 1918. Han begynte deretter å studere jus i Kristiania, og ble cand. jur. i 1922.
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til Canada, etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere, som ble populær og oversatt til flere språk.
Etter at Nordøst-Grønland ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på Svalbard, en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann).
Ingstad dokumenterte med film og foto hans og Anne Stine Ingstads forskningsreiser.
Ettermæle
Helge Ingstad er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Helge Ingstad på Digitalt museum.
- Helge Ingstad på KulturNav
- Helge Ingstad – Norsk biografisk leksikon
- Helge Marcus Ingstad i Historisk befolkningsregister.
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |