Helleristningsfeltene i Alta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagring)
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Kulturminneløype
<onlyinclude>{{thumb|Alta helleristninger.jpg|Del av et helleristningsfelt{{byline|Jurek Durczak}}}}
|kommunevåpen    = 2012 Alta komm.png
'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] og hans sønn [[Tom Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>  
|nettsted        = http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/norges-verdensarv-1/alta-bergkunst Alta
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Finnmark
}}
<onlyinclude>[[Helleristningsfeltene i Alta]] ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i [[Altafjorden]] plassert på [[UNESCO|UNESCOs]] [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>  


<!--
{{thumb|Alta helleristning fisker.jpg|Fisker{{byline|Clemensfranz}}}}
I Hjemmeluft (Jiepmaluokta på [[samisk]]) ca. 5 km utenfor Alta sentrum finnes det minst 3000 individuelle ristninger, inndelt i fem faser etter høyde over havet og stilistiske variasjoner. Her ligger [[Alta museum]], hvor det er lagt til rette for å se en del av dem, blant annet med en 2,9 km lang gangvei.
Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.


Ristningenes motiver viser at det har vært kontakt mellom bosetting i Alta og områder i øst og sør. Enkelte figurer og de fleste sammensatte scener er enestående med sine jakt og fangstmotiver; som fangstgjerder for villrein, bjørnejakt og mennesker på truger.
Noen år senere, i 1976, fant [[Tor Harry Pedersen]] helleristninger på [[Bergheim]] i Hjemmeluft og på [[Apanes gård]], like nedenfor Bergheim, fant [[Charles Pedersen]] de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.


De fleste figurene er ganske små - mellom 20 og 40 cm høye. Noen er ganske naturalistiske, andre mer geometriske og stiliserte. Ristningene og maleriene viser utviklingen innen symbolisme og religion i verdens nordområder. Samtidig gir bergkunsten i Alta oss innsikt i menneskers liv og verdensoppfatning.
== Helleristningene ==
Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra [[Universitetet i Tromsø]], og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene. De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr.


Helleristningene ble laget for ca 6000 til ca 2000 år siden, og man kan skille ut minst fem ulike faser. Helleristningene viser et utvalg av dyrelivet i området og mennesker i ulike aktiviteter.
Mer enn 3000 figurer som ligger mellom 9 og 27 meter over dagens middelvannstand, danner det største antall figurer i Nord-Europa.
På grunn av landhøyningen kan ristningene inndeles i faser over et tidsspenn på mer enn 4000 år (fra 4000 før vår tidsregning til år 0), og de gir dermed en nøkkel til kronologien innen ristninger i resten av Skandinavia. Bergkunstens motiver viser at det har vært kontakt mellom bosetting i Alta og områder i øst og sør. Enkelte figurer og de fleste sammensatte scenene er enestående med sine jakt- og fangstmotiver.


Hjemmeluft er det største området, og det eneste som er tilrettelagt for publikum med gangveier, guidehefter og guidete turer. Her kan man oppleve helleristninger fra de to eldste og de to yngste fasene. Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum, med utstillinger, museumsbutikk og kafé med flott utsikt ut over Altafjorden, ligger også her. -->
Det som gjør bergkunsten i Alta så spesiell, er at ristningene og maleriene er så varierte. Det finnes mer enn 5000 ulike figurer. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. De mest karakteristiske bildene er av dyr, særlig rein og elg.


[[Kategori:Verdensarven]]
De fleste figurene er ganske små – mellom 20 og 40 cm høye. Noen er ganske naturalistiske, andre mer geometriske og stiliserte. Ristningene og maleriene viser utviklinga innen symbolisme og religion i verdens nordområder.
[[Kategori:Museer i Finnmark]]
 
[[Kategori:Arkeologi i Finnmark]]
Alta Museum er lokalisert sentralt i området og store deler av området er tilrettelagt med gangveianlegg. Bergkunsten i Hjemmeluft er en av Finnmarks aller mest besøkte turistattraksjoner.
[[Kategori:Alta kommune]]
 
[[Kategori:Bergkunst]]
 
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
== Galleri ==
<gallery>
 
Fil:Alta Museum Infortavle over området Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum Infotavle over området kart Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum på vei til helleristningene Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 1.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum på vei til helleristningene Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 2.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum på vei til helleristningene Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 3.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta museum bergkunst sept 2020.jpg|{{byline|Lars Egil Sørsdal (2020)}}
Fil:Alta museum bergkunst 2.jpg|{{byline|Lars Egil Sørsdal (2020)}}
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 1.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 2.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 3.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 4.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 5.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 6.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 7.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 8.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 9.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 10.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 11.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 12.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}


<!--|tittel=Helleristningene i Alta                                   
</gallery>
|bilde=Alta petroglyphs.jpg
{{thumb|Alta Felszeichnung Elch und Ski.jpg}}
De eldste ristningene er datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene varierer sterkt, og viser en kultur som jaktet på [[reinsdyr]], bygget [[båt]]er og drev med [[fiske]]. Det er særlig professor [[Knut Helskog]] fra [[Universitetet i Tromsø]] som har utført dokumentasjonsarbeidet.  Han og andre [[arkeolog]]er ved Alta museum har også funnet noen av feltene.  I noen publikasjoner har Helskog feilaktig angitt 1972 som året da de første oppdagelsene ble gjort.  I virkeligheten skjedde dette først året etter. 


Det oppdages stadig nye helleristninger i området.  Det var i første uken av juni 1973 at [[Isak Balandin]] fant reinsdyr hogd inn i fjellet nedenfor huset til [[Ole Pedersen]] på østsiden av bukten - han satt i kveldssolen og røykte pipe etter en fisketur med sin sønn. Feltet fikk navnet ''Ole Pedersen I''.  Samme uke så skytebasen [[Åge Nilssen]] (død 2006) bergbilder på toppflaten til den store steinblokken, Storsteinen i [[Bossekop]].  Han arbeidet for kommunen med klarlegging for et nytt boligfelt, og kontaktet Tromsø universitet, slik at Storsteinen ble reddet for ettertiden. Kort tid senere fant to unge gutter, [[Roar Kristiansen]] og [[Stig Ronald Esjeholm]], helleristninger da de lekte ved [[Apanes]]. 
== Ekstern lenke ==
*{{Commonslenke|Rock art of Alta}}


I 1976 fant [[Tor Harry Pedersen]] helleristninger ved hjemmet sitt på Bergheim i Hjemmeluft, og [[Charles Pedersen]] oppdaget de første helleristningene på Apana gård, litt nedenfor Bergheim. Helleristningene som vises frem på muséets guidete turer, er de som ligger vest i Hjemmeluft-bukten.  De første av disse ble oppdaget i 1976 av [[Svein Erik Thomassen]].
;Fotnote
<references />


[[Fil:Alta_Felszeichnung_Rentiere.jpg|thumb|left|[[Reinsdyr]].]]-->
{{Kulturminneløypa}}


*{{Commonslenke|Rock carvings of Alta}}
[[Kategori:Verdensarven]]
[[Kategori:Alta museum]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Alta kommune]]
[[Kategori:Helleristninger]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 15. sep. 2021 kl. 07:16

Del av et helleristningsfelt
Foto: Jurek Durczak

Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973.[1] Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.

Fisker
Foto: Clemensfranz

Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, Ole Pedersen I. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i Bossekop under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet Universitetet i Tromsø og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved Apanes flere helleristninger.

Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.

Helleristningene

Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor Knut Helskog fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene. De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr.

Mer enn 3000 figurer som ligger mellom 9 og 27 meter over dagens middelvannstand, danner det største antall figurer i Nord-Europa. På grunn av landhøyningen kan ristningene inndeles i faser over et tidsspenn på mer enn 4000 år (fra 4000 før vår tidsregning til år 0), og de gir dermed en nøkkel til kronologien innen ristninger i resten av Skandinavia. Bergkunstens motiver viser at det har vært kontakt mellom bosetting i Alta og områder i øst og sør. Enkelte figurer og de fleste sammensatte scenene er enestående med sine jakt- og fangstmotiver.

Det som gjør bergkunsten i Alta så spesiell, er at ristningene og maleriene er så varierte. Det finnes mer enn 5000 ulike figurer. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. De mest karakteristiske bildene er av dyr, særlig rein og elg.

De fleste figurene er ganske små – mellom 20 og 40 cm høye. Noen er ganske naturalistiske, andre mer geometriske og stiliserte. Ristningene og maleriene viser utviklinga innen symbolisme og religion i verdens nordområder.

Alta Museum er lokalisert sentralt i området og store deler av området er tilrettelagt med gangveianlegg. Bergkunsten i Hjemmeluft er en av Finnmarks aller mest besøkte turistattraksjoner.


Galleri

  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Lars Egil Sørsdal (2020)
    Foto: Lars Egil Sørsdal (2020)
  • Foto: Lars Egil Sørsdal (2020)
    Foto: Lars Egil Sørsdal (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)
  • Foto: Eva Rogneflåten (2020)
    Foto: Eva Rogneflåten (2020)

Ekstern lenke

Fotnote
  1. ↑ I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Helleristningsfeltene i Alta er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Helleristningsfeltene_i_Alta&oldid=1661931»