Helleristningsfeltene i Alta
Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973.[1] Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.
Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, Ole Pedersen I. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i Bossekop under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet Universitetet i Tromsø og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved Apanes flere helleristninger.
Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.
Helleristningene
Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor Knut Helskog fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene. De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr.
Mer enn 3000 figurer som ligger mellom 9 og 27 meter over dagens middelvannstand, danner det største antall figurer i Nord-Europa. På grunn av landhøyningen kan ristningene inndeles i faser over et tidsspenn på mer enn 4000 år (fra 4000 før vår tidsregning til år 0), og de gir dermed en nøkkel til kronologien innen ristninger i resten av Skandinavia. Bergkunstens motiver viser at det har vært kontakt mellom bosetting i Alta og områder i øst og sør. Enkelte figurer og de fleste sammensatte scenene er enestående med sine jakt- og fangstmotiver.
Det som gjør bergkunsten i Alta så spesiell, er at ristningene og maleriene er så varierte. Det finnes mer enn 5000 ulike figurer. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. De mest karakteristiske bildene er av dyr, særlig rein og elg.
De fleste figurene er ganske små – mellom 20 og 40 cm høye. Noen er ganske naturalistiske, andre mer geometriske og stiliserte. Ristningene og maleriene viser utviklinga innen symbolisme og religion i verdens nordområder.
Alta Museum er lokalisert sentralt i området og store deler av området er tilrettelagt med gangveianlegg. Bergkunsten i Hjemmeluft er en av Finnmarks aller mest besøkte turistattraksjoner.
Galleri
Ekstern lenke
- Bilder relatert til Helleristningsfeltene i Alta på Wikimedia Commons
- Fotnote
- ↑ I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.
Hele eller deler av Helleristningsfeltene i Alta er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |