Helleristningsfeltene i Alta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagring)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Finnmark
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Finnmark
}}
}}
<onlyinclude>[[Helleristningsfeltene i Alta]] ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i [[Altafjorden]] plassert på [[UNESCO|UNESCOs]] [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Alta helleristninger.jpg|Del av et helleristningsfelt<br />''Foto: Jurek Durczak''}}
[[Helleristningsfeltene i Alta]] ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.<ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref> Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO|UNESCOs]] [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>  


<!--
{{thumb|Alta helleristning fisker.jpg|Fisker<br />''Foto: Clemensfranz''}}
I Hjemmeluft (Jiepmaluokta på [[samisk]]) ca. 5 km utenfor Alta sentrum finnes det minst 3000 individuelle ristninger, inndelt i fem faser etter høyde over havet og stilistiske variasjoner. Her ligger [[Alta museum]], hvor det er lagt til rette for å se en del av dem, blant annet med en 2,9 km lang gangvei.
Funnet som ble gjort av Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.


Ristningenes motiver viser at det har vært kontakt mellom bosetting i Alta og områder i øst og sør. Enkelte figurer og de fleste sammensatte scener er enestående med sine jakt og fangstmotiver; som fangstgjerder for villrein, bjørnejakt og mennesker truger.
Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble opdageti 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem turer ledet av Alta museum.


De fleste figurene er ganske små - mellom 20 og 40 cm høye. Noen er ganske naturalistiske, andre mer geometriske og stiliserte. Ristningene og maleriene viser utviklingen innen symbolisme og religion i verdens nordområder. Samtidig gir bergkunsten i Alta oss innsikt i menneskers liv og verdensoppfatning.
De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene.  


Helleristningene ble laget for ca 6000 til ca 2000 år siden, og man kan skille ut minst fem ulike faser. Helleristningene viser et utvalg av dyrelivet i området og mennesker i ulike aktiviteter.
;Ekstern lenke
*{{Commonslenke|Rock art of Alta}}


Hjemmeluft er det største området, og det eneste som er tilrettelagt for publikum med gangveier, guidehefter og guidete turer. Her kan man oppleve helleristninger fra de to eldste og de to yngste fasene. Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum, med utstillinger, museumsbutikk og kafé med flott utsikt ut over Altafjorden, ligger også her. -->
;Fotnote
<references />


[[Kategori:Verdensarven]]
[[Kategori:Verdensarven]]
Linje 23: Linje 26:
[[Kategori:Bergkunst]]
[[Kategori:Bergkunst]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
<!--|tittel=Helleristningene i Alta                                   
|bilde=Alta petroglyphs.jpg
{{thumb|Alta Felszeichnung Elch und Ski.jpg}}
De eldste ristningene er datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene varierer sterkt, og viser en kultur som jaktet på [[reinsdyr]], bygget [[båt]]er og drev med [[fiske]]. Det er særlig professor [[Knut Helskog]] fra [[Universitetet i Tromsø]] som har utført dokumentasjonsarbeidet.  Han og andre [[arkeolog]]er ved Alta museum har også funnet noen av feltene.  I noen publikasjoner har Helskog feilaktig angitt 1972 som året da de første oppdagelsene ble gjort.  I virkeligheten skjedde dette først året etter. 
Det oppdages stadig nye helleristninger i området.  Det var i første uken av juni 1973 at [[Isak Balandin]] fant reinsdyr hogd inn i fjellet nedenfor huset til [[Ole Pedersen]] på østsiden av bukten - han satt i kveldssolen og røykte pipe etter en fisketur med sin sønn. Feltet fikk navnet ''Ole Pedersen I''.  Samme uke så skytebasen [[Åge Nilssen]] (død 2006) bergbilder på toppflaten til den store steinblokken, Storsteinen i [[Bossekop]].  Han arbeidet for kommunen med klarlegging for et nytt boligfelt, og kontaktet Tromsø universitet, slik at Storsteinen ble reddet for ettertiden. Kort tid senere fant to unge gutter, [[Roar Kristiansen]] og [[Stig Ronald Esjeholm]], helleristninger da de lekte ved [[Apanes]]. 
I 1976 fant [[Tor Harry Pedersen]] helleristninger ved hjemmet sitt på Bergheim i Hjemmeluft, og [[Charles Pedersen]] oppdaget de første helleristningene på Apana gård, litt nedenfor Bergheim. Helleristningene som vises frem på muséets guidete turer, er de som ligger vest i Hjemmeluft-bukten.  De første av disse ble oppdaget i 1976 av [[Svein Erik Thomassen]].
[[Fil:Alta_Felszeichnung_Rentiere.jpg|thumb|left|[[Reinsdyr]].]]-->
*{{Commonslenke|Rock carvings of Alta}}

Sideversjonen fra 15. jun. 2009 kl. 00:52

Valknute Kaar 2009.gif
2012 Alta komm.png
Kulturminneløypa.no
presenterer løyper i Alta
utdypende informasjon hos oss
Del av et helleristningsfelt
Foto: Jurek Durczak

Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin like før pinse i juni 1973.[1] Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.

Fisker
Foto: Clemensfranz

Funnet som ble gjort av Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, Ole Pedersen I. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i Bossekop under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet Universitetet i Tromsø og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved Apanes flere helleristninger.

Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble opdageti 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.

De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor Knut Helskog fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene.

Ekstern lenke
Fotnote
  1. I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.