Helmer Andersen Gjedeboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Mellomlagring)
(Utbygging)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Geitbuan (Orkdal)|Geitbuan]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, [[underoffiser]], [[Leksikon:Dreier|dreier]], høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.  
'''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Geitbuan (Orkdal)|Geitbuan]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, [[underoffiser]], [[Leksikon:Dreier|dreier]], høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.  


Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer.  
== Familie ==
Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, korporal Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer.  


Han ble gift med Marie Løkke fra Trondheim, og paret fikk fem barn. Han har mange etterkommere rundt om i Norge.
Han giftet seg i 1807 med Marie Larsdatter Lykke (Løkke?) (død 1850) trolig innflytter til Trondheim. Hun var tjenestepike hos [[Carsten Wahl]] i byen i 1801. Wahl var forlover ved giftemålet, og han var fadder til flere av parets fem barn. I dødsannonsen fra 1850 kaller Gjedeboe henne for Marie Levanger. Paret har mange etterkommere rundt om i Norge.


Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere i 1804, og var 3 1/2 år seinere underoffiser ved Trondhjems garnison. En tid var han «exercermester» og drev undervisning både for underoffiserer og offiserer i det nye eksersersreglementet. Han var i militærtjeneste til 1818. Deretter drev han dreieverksted. I 1824 fikk han bevilling som brennevinsbrenner, i 1831 som [[høker]]. Dertil var han igjen i offentlig tjeneste som politibetjent i Trondheim 1838-1850, seinere borger- og brannløytnant og en periode branndirektør i byen. Han holdt trolig fast ved sitt dreier-fag. Det er iallfall fortalt fra hans tid som politi at «slåss nogen paa Øvre Bakklandet, lovethan at komme naar snellen var dreiet ferdig».
== Militært og sivilt yrkesliv ==
Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere som gevorben soldat i 1804, og var underoffiser ved Trondheims garnison (2. trondhjemske infanteribrigade) til 1818. Han gikk et kurs i København eller Christiania for å lære et nytt ekserserreglement, ble deretter titulert  «exercermester» og drev undervisning både for underoffiserer og offiserer. Etter at han avsluttet sin militærtjeneste i 1818, drev han dreieverksted. I 1824 fikk han bevilling som brennevinsbrenner, i 1831 som [[høker]]. Dertil var han igjen i offentlig tjeneste som politibetjent i Trondheim 1838-1850, seinere borger- og brannløytnant og en periode branndirektør i byen. Han holdt fast ved sitt dreier-fag. Det er iallfall fortalt fra hans tid som politi at «slåss nogen paa Øvre Bakklandet, lovet han at komme naar snellen var dreiet ferdig».


På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i [[Evenes kommune|Evenes]] i [[Ofoten]].
På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i [[Evenes kommune|Evenes]] i [[Ofoten]].


Gjedeboe gjorde lite ut av seg på forsamlinga. Han ser ut til at han fuglte [[Selvstendighetspartiet]] i avstemningene.
== Eidsvoll 1814 ==
Gjedeboe gjorde lite ut av seg under riksforsamlinga på Eidsvoll. Han ser ut til at han fuglte [[Selvstendighetspartiet]] i avstemningene.


I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham på Geitbuan.
I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham på Geitbuan.


==Kilder==
==Kilder og litetratur==


* {{WP-lenke|Helmer Andersen Gjedeboe|no}}
* {{WP-lenke|Helmer Andersen Gjedeboe|no}}
* [http://snl.no/Helmer_Andersen_Gjedeboe Helmer Andersen Gjedeboe] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Helmer_Andersen_Gjedeboe Helmer Andersen Gjedeboe] i ''Store norske leksikon''
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I43950&tree=Eidsvollsmenn Helmer Andersen Gjedeboe] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I43950&tree=Eidsvollsmenn Helmer Andersen Gjedeboe] på Eidsvollsmennenes etterkommere
*''Gardtales i Orkdal''. Bind I. Utg. av ei nemnd. Svorkmo 1978.
*[[Koht, Halvdan]]: Artikkel om Gjedeboe i ''Norsk biografisk leksikon'' (1929).
*[[Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind 1. del''. Kristiania 1914.
*Morken, Ola O.: «Minnesteinen i Geitbuan», i ''Årbok for Orkdal'' 1999.
*Skrondal, A.: Orkdalsboka II. Orkanger, Orkdal og Orkland kommuner 1961. (Særlig side 246)


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]

Sideversjonen fra 11. apr. 2014 kl. 08:47

Helmer Andersen Gjedeboe (født 19. februar 1786 på Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854 på Liland i Ofoten) var gårdbruker, underoffiser, dreier, høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra 2. Trondhjemske infanteriregiment til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.

Familie

Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, korporal Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer.

Han giftet seg i 1807 med Marie Larsdatter Lykke (Løkke?) (død 1850) trolig innflytter til Trondheim. Hun var tjenestepike hos Carsten Wahl i byen i 1801. Wahl var forlover ved giftemålet, og han var fadder til flere av parets fem barn. I dødsannonsen fra 1850 kaller Gjedeboe henne for Marie Levanger. Paret har mange etterkommere rundt om i Norge.

Militært og sivilt yrkesliv

Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere som gevorben soldat i 1804, og var underoffiser ved Trondheims garnison (2. trondhjemske infanteribrigade) til 1818. Han gikk et kurs i København eller Christiania for å lære et nytt ekserserreglement, ble deretter titulert «exercermester» og drev undervisning både for underoffiserer og offiserer. Etter at han avsluttet sin militærtjeneste i 1818, drev han dreieverksted. I 1824 fikk han bevilling som brennevinsbrenner, i 1831 som høker. Dertil var han igjen i offentlig tjeneste som politibetjent i Trondheim 1838-1850, seinere borger- og brannløytnant og en periode branndirektør i byen. Han holdt fast ved sitt dreier-fag. Det er iallfall fortalt fra hans tid som politi at «slåss nogen paa Øvre Bakklandet, lovet han at komme naar snellen var dreiet ferdig».

På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i Evenes i Ofoten.

Eidsvoll 1814

Gjedeboe gjorde lite ut av seg under riksforsamlinga på Eidsvoll. Han ser ut til at han fuglte Selvstendighetspartiet i avstemningene.

I 1929 reiste Orkdal ungdomslag en bauta til minne om ham på Geitbuan.

Kilder og litetratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Helmer_Andersen_Gjedeboe&oldid=471220»