Hendingar i Lesja 9. april - 2. mai 1940: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(32 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>I '''[[Hendingar i Lesja 9. april - 2. mai 1940]]''' er eit oversyn over hendingar i [[Lesja|bygda]] i perioden frå [[Andre verdenskrig|andre verdskrigen]] braut ut til dei norske styrkane i Sør-Noreg kapitulerte. </onlyinclude> Informasjonen skal helst ha kjeldetilvisingar.
<onlyinclude>{{thumb|Hofseth skisse fallskjermangrep Dombås1940.jpg|Kart over delar av fallskjermangrepet Lora - Lesja, utført av Lars Hofseth i 1947.}}
'''[[Hendingar i Lesja 9. april - 2. mai 1940]]''' er eit oversyn over hendingar i [[Lesja|bygda]] i perioden frå [[Andre verdenskrig|andre verdskrigen]] braut ut til dei norske styrkane i Sør-Noreg kapitulerte. </onlyinclude> Informasjonen skal helst ha kjeldetilvisingar.


<onlyinclude>Desse knapt tre vekene var relativt dramatiske i Lesja. Nokre dagar etter krigsutbrotet vart mange hundre soldatane frå Møre transportert gjennom bygda med tog og kom i kamp med tyske elitesoldatar som vart sleppt i fallskjerm to stader i bygda. Etter kvart begynte tyske fly å sleppe bomber langs riksvegen og jernbanen, meir og meir intensivt. Engelske troppestyrkar vart sendt igjennom bygda sørover mot fronten på Hedemarken og i Gudbrandsdalen. På Lesjaskogsvatnet vart ein heil flyplass rydda for engelske jagarfly, men nesten alle flya vart øydelagde. Kongen, kronprinsen og regjeringa flykta gjennom bygda mot Romsdalen og etter kvart gjorde òg tusenvis av norske og engelske soldatar det same under stadige flybombing fram til det heile stilna av kring 1. mai og dei tyske soldatane hadde full kontroll.</onlyinclude>
<onlyinclude>Desse knapt tre vekene var relativt dramatiske i Lesja. Nokre dagar etter krigsutbrotet vart [[Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig|mange hundre soldatar frå Møre]] transportert gjennom bygda med tog og kom i kamp med tyske elitesoldatar som vart sleppt i fallskjerm to stader i bygda. Etter kvart begynte tyske fly å sleppe bomber langs riksvegen og jernbanen, meir og meir intensivt. Engelske troppestyrkar vart sendt igjennom bygda sørover mot fronten på Hedemarken og i Gudbrandsdalen. På Lesjaskogsvatnet vart ein heil flyplass rydda for engelske jagarfly, men nesten alle flya vart øydelagde. Kongen, kronprinsen og regjeringa flykta gjennom bygda mot Romsdalen og etter kvart gjorde òg tusenvis av norske og engelske soldatar det same under stadige flybombing fram til det heile stilna av kring 1. mai og dei tyske soldatane hadde full kontroll.</onlyinclude>


Nokre omgrep og forkortingar som en nytta / kan nyttast:
==Nokre omgrep og forkortingar som en nytta / kan nyttast:==
* HOK: Hærens Overkommando
* HOK: [[Hærens Overkommando]]
* div: divisjon, der 2. div. hadde ansvaret for heile Austlandet medrekna Lesja, og 5. div. for Romsdalen.
* div: [[divisjon]], der 2. div. hadde ansvaret for heile Austlandet medrekna Lesja, og 5. div. for [[Romsdalen]].
* IR: infanteriregiment, der nummeret viser til kva region soldatane kom frå: IR 11: Romsdalen og Sunnmøre, IR 5: Austoppland, IR 12 Sør-Trøndelag og Nordmøre. IR 11 hadde i store delar av perioden ansvaret for vakthald og sikring i Lesja.
* IR: [[infanteriregiment]], der nummeret viser til kva region soldatane kom frå: IR 11: Romsdalen og [[Sunnmøre]], IR 5: Austoppland, IR 12 Sør-Trøndelag og Nordmøre. IR 11 hadde i store delar av perioden ansvaret for vakthald og sikring i Lesja.
* Bn: bataljon / feltbataljon, normalt med tre geværkompani, mitraljøsekompani og stabskompani med samband, bombekastar og tren.
* Bn: [[bataljon]] / feltbataljon, normalt med tre geværkompani, mitraljøsekompani og stabskompani med samband, bombekastar og tren.
* Kp: kompani, normalt med 3 eller 4 tropper.
* Kp: [[kompani]], normalt med 3 eller 4 tropper.
* Lv: landvern, eldre årsklasser og gjerne eldre utstyr, elles var avdelingar like feltavdelingane.
* Lv: [[landvern]], eldre årsklasser og gjerne eldre utstyr, elles var avdelingar like feltavdelingane.


==Torsdag 9. april: krigsutbrot, dei første mobiliserer==
==Tysdag 9. april: krigsutbrot, dei første mobiliserer==
Kaptein og ordførar John Botheim, kompanisjef i IR 5, drog til mobiliseringsstaden sin, [[Terningmoen]] ved [[Elverum]].<ref>Amundgård s. 1</ref>
Kaptein og ordførar John Botheim, kompanisjef i IR 5, drog til mobiliseringsstaden sin, [[Terningmoen]] ved [[Elverum]].<ref>Amundgård s. 1</ref>


==Fredag 10. april: fleire mobiliserer==
==Onsdag 10. april: fleire mobiliserer==
Fleire lesjingar mobiliserte, m.a. Jonas Skotte, Sigurd Skarphol, Gunnar J. Bøe, Ola S. Bøe, Kristian Bøe, Tor Selsjord, Otto Sveen, Johan Bjøkne, John Sørumgård og Reidar Mølmen. På lesjaskog gjekk 10-15 mann bruvakter. Dei tok buss ned til Setnesmoen for å få våpen og ammunisjon. Dei fekk gamle Krag-Jørgensengevær og 30 skott kvar.<ref>Amundgård s. 1, [[Årsskrift for Lesja historielag]] 1990 s. 22-33, [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1995 s. 14.</ref>
Fleire lesjingar mobiliserte, m.a. Jonas Skotte, Sigurd Skarphol, Gunnar J. Bøe, Ola S. Bøe, Kristian Bøe, Tor Selsjord, Otto Sveen, Johan Bjøkne, John Sørumgård og Reidar Mølmen. På Lesjaskog gjekk 10-15 mann bruvakter. Dei tok buss ned til Setnesmoen for å få våpen og ammunisjon. Dei fekk gamle Krag-Jørgensengevær og 30 skott kvar.<ref>Amundgård s. 1, ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' 1990 s. 22-33, [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1995 s. 14.</ref>


==Laurdag 13. april: dei første møresoldatane passerer Lesja, regjeringa til Lesjaverk==
==Laurdag 13. april: dei første møresoldatane passerer Lesja, regjeringa til Lesjaverk==
[[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Utgruppering_av_bn_II_.28Navelsaker.29_p.C3.A5_Domb.C3.A5s_13._april|Andre feltbataljon av IR 11 (Navelsaker) passerte Lesja]] på veg mot Dombås seint om kvelden (kom til Dombås kl 23.00).
[[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Utgruppering_av_bn_II_.28Navelsaker.29_p.C3.A5_Domb.C3.A5s_13._april|Andre feltbataljon av IR 11 (Navelsaker) passerte Lesja]] på veg mot Dombås seint om kvelden (kom til Dombås kl 23.00).


Statsminister Johan Nygaardsvold og ein del av regjeringa kom frå HOK i Øyer til Lesjaverk om kvelden og overnatta på [[Verket på Lesjaskogen|Verket]].<ref>Munthe-Kaas s. 25ff.</ref>
Statsminister Johan Nygaardsvold og ein del av regjeringa kom frå HOK i Øyer til Lesjaverk om kvelden og overnatta på [[Verket (Lesja)|Verket]].<ref>Munthe-Kaas s. 25ff.</ref> Seinare på natta kom ei gruppe av adminstrasjonsfolk etter og vart innlosjert same stad. <ref>Lehmkuhl s. 56f.</ref>


==Søndag 14. april: tysk fallskjermangrep, møresoldatar rykker inn i bygda==
==Søndag 14. april: tysk fallskjermangrep, møresoldatar rykker inn i bygda==
Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og delar av regjeringa returnerte frå Lesjaverk til Otta og passerte Dombås berre fem timar før [[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Kamp_mot_dei_tyske_fallskjermjegrane_p.C3.A5_Domb.C3.A5s_14._-_19._april|det tyske fallskjermangrepet mot Dombås]] om kvelden mellom kl 18.00 og 19.00.<ref>Munthe-Kaas s. 25ff.</ref>
Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og delar av regjeringa returnerte frå Lesjaverk til Otta og passerte Dombås berre fem timar før [[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Kamp_mot_dei_tyske_fallskjermjegrane_p.C3.A5_Domb.C3.A5s_14._-_19._april|det tyske fallskjermangrepet mot Dombås]] om kvelden mellom kl 18.00 og 19.00.<ref>Munthe-Kaas s. 25ff.</ref> Administrasjonen vart att på Verket til seint på kvelden, da dei drog vestover til hotellet på [[Stuguflotten]] og innlosjerte seg der.<ref>Lemkuhl kap.5.</ref>


Ei gruppe av dei tyske fallskjermsoldatane landa på Hosetmoen og ei ved Slådalsvegen. Begge desse gruppene var på 24 mann iflg. rapportane frå felttoget. Ein styrke på ca 40 soldatar frå IR 11 på Dombås under kommando av fenrik Lars Hofseth frå Vestnes rykte ut for å nedkjempe desse da mørkret var i ferd med å falle på. Ved Bottheim stasjon møtte dei bygdefolk som fortalde om tyskarane på sørsida av dalen, og Hofseth sette da att halvparten for å oppklare mot desse. Sjølv heldt han fram med 17 mann mot den andre gruppa og kom i eldkamp med dei kring midnatt. Ein tysk obergefreiter vart drepen her.<ref>Hofseth s. 1f.</ref>
Ei gruppe av dei tyske fallskjermsoldatane landa på Hosetmoen og ei ved Slådalsvegen. Begge desse gruppene var på 24 mann iflg. rapportane frå felttoget. Ein styrke på ca 40 soldatar frå IR 11 på Dombås under kommando av fenrik Lars Hofseth frå Vestnes rykte ut for å nedkjempe desse da mørkret var i ferd med å falle på. Ved Bottheim stasjon møtte dei bygdefolk som fortalde om tyskarane på sørsida av dalen, og Hofseth sette da att halvparten for å oppklare mot desse. Sjølv heldt han fram med 17 mann mot den andre gruppa og kom i eldkamp med dei kring midnatt. Ein tysk obergefreiter vart drepen her.<ref>Hofseth s. 1f.</ref>
Linje 35: Linje 36:


==Tysdag 16. april, dei fleste fallskjermsoldatane blir fanga, bn 1 IR 11 utplassert==
==Tysdag 16. april, dei fleste fallskjermsoldatane blir fanga, bn 1 IR 11 utplassert==
{{thumb|Hofseth skisse fallskjermangrep Dombås1940.jpg|Kart over delar av fallskjermangrepet Lora - Lesja}}
Kl 11.00 om formiddagen fekk fenr. Hofseth melding frå Lesja sentrum om at tyskarane var komne dit. Han rykka da dit og tok gruppa - 23 mann - til fange. Deretter drog styrken til Bottheim stasjon og gjekk saman med den gruppa som var der. Dei opna eld mot dei tyskarane som var på sørsida av dalen, og dei overgav seg raskt. Det var 24 mann.<ref>Hofseth s. 2.</ref>
Kl 11.00 om formiddagen fekk fenr. Hofseth melding frå Lesja sentrum om at tyskarane var komne dit. Han rykka da dit og tok gruppa - 23 mann - til fange. Deretter drog styrken til Bottheim stasjon og gjekk saman med den gruppa som var der. Dei opna eld mot dei tyskarane som var på sørsida av dalen, og dei overgav seg raskt. Det var 24 mann.<ref>Hofseth s. 2.</ref>


Linje 43: Linje 43:


==Onsdag 17. april, skotveksling på Systugu Sønstebø, bn 1 / IR 11 sender forsterkingar til Dombås==
==Onsdag 17. april, skotveksling på Systugu Sønstebø, bn 1 / IR 11 sender forsterkingar til Dombås==
Ca kl 0700 kom tre slitne og svoltne tyske fallskjermsoldatar inn hos Ole Sønstebø på Systugu. Telefonsentralen på Nistugu Tjuk fekk beskjed, og varslinga gjekk vidare til bn 2 / IR 11 på Dombås. Meldinga inneheldt ein fatal feil; bataljonssjef Ivar Navelsaker hadde oppfatta at tyskarane ville overgje seg, og han sendte da sersjant Helge Andreassen Qvale frå stabskompaniet med nokre frivuljuge til Sønstebø. Der sette tyskarane seg til motverge, og Qvale vart dødeleg såra. Han døydde dagen etter på veg til feltsjukehuset på Lesjaskog.<Munthe-Kaas s. 331.</ref>
Ca kl 0700 kom tre slitne og svoltne tyske fallskjermsoldatar inn hos Ole Sønstebø på Systugu. Telefonsentralen på Nistugu Tjuk fekk beskjed, og varslinga gjekk vidare til bn 2 / IR 11 på Dombås. Meldinga inneheldt ein fatal feil; bataljonssjef Ivar Navelsaker hadde oppfatta at tyskarane ville overgje seg, og han sendte da sersjant Helge Andreassen Qvale frå stabskompaniet med nokre frivuljuge til Sønstebø med feil beskjed. Der sette tyskarane seg nemleg til motverge, og Qvale vart dødeleg såra. Han døydde dagen etter på veg til feltsjukehuset på Lesjaskog.<ref>Munthe-Kaas s. 331.</ref>


I lista over falne i Munthe-Kaas 1955 s. 331 er det under merknader til dette dødsfallet oppgjeve at dei tyske soldatane hadde ringt for å overgje seg. Same forfattar har likevel i eit PM dat. 8. september 1954, bygd på innhenta vitneutsegner frå Navelsaker og minst seks andre som var involvert konkludert med at Qvale «falt i en patruljekamp, hvori han var handicapped ved feilaktig forhåndsinntrykk han hadde om tyskernes angivelige ønske om å overgi seg». Tyskarane hadde altså ikkje brote folkeretten.<ref>PM dat. 8. september 1954 med 8 vedlegg i Riksarkivet, boks L0113</ref>
I lista over falne i Munthe-Kaas 1955 s. 331 er det under merknader til dette dødsfallet oppgjeve at dei tyske soldatane hadde ringt for å overgje seg. Same forfattar har likevel i eit PM dat. 8. september 1954, bygd på innhenta vitneutsegner frå Navelsaker og minst seks andre som var involvert, konkludert med at Qvale «falt i en patruljekamp, hvori han var handicapped ved feilaktig forhåndsinntrykk han hadde om tyskernes angivelige ønske om å overgi seg». Tyskarane hadde altså ikkje brote folkeretten.<ref>PM dat. 8. september 1954 med 8 vedlegg i Riksarkivet, boks L0113</ref>


[[Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig#Delar av bn I forsterkar bn II på Dombås 17. april|Ein styrke på eitt geværkompani, to mitraljøsetroppar ein og bombekastartropp frå IR 11]] blir sendt frå Verma - Lesjaskog-omådet til forsterking av bn 2 i kampane mot tyskarane på Dovre.
[[Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig#Delar av bn I forsterkar bn II på Dombås 17. april|Ein styrke på eitt geværkompani, to mitraljøsetroppar ein og bombekastartropp frå IR 11]] vart sendt frå Verma - Lesjaskog-omådet til forsterking av bn 2 i kampane mot tyskarane på Dovre.


Sokneprest [[Reidar T. Lund]] vart beordra av biskop [[Georg Hille]] på Hamar som feltprest for IR 11.<ref>Lund s. 27</ref>
Sokneprest [[Reidar T. Lund]] vart beordra av biskop [[Georg Hille]] på Hamar som feltprest for IR 11.<ref>Lund s. 27</ref>


==Torsdag 18. april, ryddinga av flyplassen på Lesjaskogvatnet startar==
==Torsdag 18. april, ryddinga av flyplassen på Lesjaskogvatnet startar==
Kl 14 kom det melding frå lensmannen til Lesjaskog om at alle arbeidsføre mannfolk skulle stille opp for å måke opp flyplass på isen på Lesjaskogvatnet. Nokre offiserar stakk opp rullebanen, og lastebil- og hestekøyrarar arbeidde til om ettermiddagen laurdag 20. april<ref>Bjølverud 1940 s. 20f. Munthe-Kaas opplyser s. 232f at arbeidet vart gjennomført laurdagen, men det er neppe rett.</ref>
Kl 14 kom det melding frå lensmannen til Lesjaskog om at alle arbeidsføre mannfolk skulle stille opp for å måke opp flyplass på isen på Lesjaskogvatnet. Nokre offiserar stakk opp rullebanen, og lastebil- og hestekøyrarar arbeidde til om ettermiddagen laurdag 20. april.<ref>Bjølverud 1940 s. 20f. Munthe-Kaas opplyser s. 232f at arbeidet vart gjennomført laurdagen, men det er neppe rett.</ref>


==Fredag 19. april, delar av bn 1 attende frå Lindse, bombing bortover bygda==
==Fredag 19. april, delar av bn 1 attende frå Lindse, bombing bortover bygda==
Avdelingane av bn 1 / IR 11 under kommando av kaptein Hovden returnerer frå Dombås til sine ansvarområdet etter at [[M%C3%B8re_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Avsluttande_angrep_p.C3.A5_tyskarane_p.C3.A5_Lindse_18.-19._april|dei siste delane av det tyske fallskjermkompaniet var nedkjempa]] ved Lindse ca kl 1130.
Avdelingane av bn 1 / IR 11 under kommando av kaptein Hovden returnerer frå Dombås til sine ansvarområde etter at [[M%C3%B8re_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Avsluttande_angrep_p.C3.A5_tyskarane_p.C3.A5_Lindse_18.-19._april|dei siste delane av det tyske fallskjermkompaniet var nedkjempa]] ved Lindse ca kl 1130.


Kraftig bombing og miltraljøsebeskyting frå tyske fly mot kp 3 / IR 11 ved Lesja stasjon og på Lora.<ref>Gausemel s. 6.</ref>
Kraftig bombing og miltraljøsebeskyting frå tyske fly mot kp 3 / IR 11 ved Lesja stasjon og på Lora.<ref>Gausemel s. 6.</ref>


==Laurdag 20. april, regjeringa til Stuguflotten, flyplassen på Lesjaskogsvatnet klar, IR 11 sender mitraljøsetroppar til vakt==
==Laurdag 20. april, regjeringa til Stuguflotten, flyplassen på Lesjaskogsvatnet klar, IR 11 sender mitraljøsetroppar til vakt==
{{Thumb|Stuguflotten1963.jpg|Stuguflotten i 1963. Hotellet der regjeringa heldt statsråd er den store bak våningshuset og driftsbygninga.}}
{{thumb|Stuguflotten1963.jpg|Stuguflotten i 1963.|Widerøe's Flyveselskap}}
Regjeringa kom til Stuguflotten og innlosjerte seg på hotellet.<ref>Munthe-Kaas s. 70.</ref>
Regjeringa kom til Stuguflotten og innlosjerte seg på hotellet.<ref>Munthe-Kaas s. 70.</ref> På bildet ser ein hotellet bak våningshuset og driftsbygninga.


Arbeidet med rydding av flyplassen på [[Lesjaskogsvatnet]] vart fullført. Same dag landa nokre norske Fokkerfly på banen, som da var 750 meter lang og 70 meter brei.<ref>Munthe-Kaas s. 232f.</ref>
Arbeidet med rydding av flyplassen på [[Lesjaskogsvatnet]] vart fullført. Same dag landa nokre norske Fokkerfly på banen, som da var 750 meter lang og 70 meter brei.<ref>Munthe-Kaas s. 232f.</ref>
Linje 70: Linje 70:
Kongen og kronprinsen reiste frå Sandbu i Vågå til Verket (Lesjaverk gard).<ref>Munthe-Kaas s. 70.</ref>
Kongen og kronprinsen reiste frå Sandbu i Vågå til Verket (Lesjaverk gard).<ref>Munthe-Kaas s. 70.</ref>


Bjorli stasjon bomba, den store jernbanerestauranten nedbrent.<ref>Juel s. 4.</ref>
Bjorli stasjon bomba, den store [[Bjorli jernbanerestaurant|jernbanerestauranten]] nedbrent.<ref>Juel s. 4.</ref>
{{thumb|Bjorli restaurant eksterior.jpg|Bjorli jernbanerestaurant|[[Anders Beer Wilse]]}}


==Måndag 22. april, kongen til Stuguflotten, Nortraship vedteke==
==Måndag 22. april, kongen til Stuguflotten, Nortraship vedteke==
Linje 87: Linje 88:
[[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Lvbn:_vakthald_og_sikring_.C3.85ndalsnes_-_Lesja|To av mitraljøsetroppane til landvernkp 4]] vart sendt frå [[Verma]] til luftvern på flyplassen på Lesjaskogsvatnet. Dei vart underlagt lvkp 2 / IR 11, sette opp mitraljøsestillingar rundt vatnet og og fekk forlegningar på Åheim og Bjølverudgardane.<ref>Munthe-Kaas s. 233.</ref>
[[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Lvbn:_vakthald_og_sikring_.C3.85ndalsnes_-_Lesja|To av mitraljøsetroppane til landvernkp 4]] vart sendt frå [[Verma]] til luftvern på flyplassen på Lesjaskogsvatnet. Dei vart underlagt lvkp 2 / IR 11, sette opp mitraljøsestillingar rundt vatnet og og fekk forlegningar på Åheim og Bjølverudgardane.<ref>Munthe-Kaas s. 233.</ref>


Kl 1700-1730 letta den britiske 263. skvadronen med 18 Gladatorfly frå hangarskipet Glorius, som låg 150 natuiske mil utanfor Mørekysten. ca kl 1900 landa flya på vatnet. Starks etter vart nokre av flya sendt på rekognosering ned til fronten i Gudbrandsdalen. Under rekognoseringa registrerte britane at veg og jernbane hadde vore kraftig bomba, og risikoen for tyske angrep vart derfor vurdert som høg. Alle flya fekk etterfylt drivstoff og ammunisjon, og frå kl 2200 stod fire fly i alarmberedskap på startbanen. Dei 14 andre flya vart sett inn mot land og kamuflert, noko norske spesialistar som var til stades advarte mot, fordi det stod 30-40 cm snøsørpe over isen i det området. denne sørpa fraus om natta, slik at det vart eit vanskeleg arbeid å få flya laus.<ref>Munthe-Kaas s. 233f.</ref>
Kl 1700-1730 letta den britiske 263. skvadronen med 18 Gladatorfly frå hangarskipet Glorius, som låg 150 nautiske mil utanfor Mørekysten. ca kl 1900 landa flya på vatnet. Starks etter vart nokre av flya sendt på rekognosering ned til fronten i Gudbrandsdalen. Under rekognoseringa registrerte britane at veg og jernbane hadde vore kraftig bomba, og risikoen for tyske angrep vart derfor vurdert som høg. Alle flya fekk etterfylt drivstoff og ammunisjon, og frå kl 2200 stod fire fly i alarmberedskap på startbanen. Dei 14 andre flya vart sett inn mot land og kamuflert, noko norske spesialistar som var til stades advarte mot, fordi det stod 30-40 cm snøsørpe over isen i det området. Denne sørpa fraus om natta, slik at det vart eit vanskeleg arbeid å få flya laus.<ref>Munthe-Kaas s. 233f.</ref>


[[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Bn_III_.28Kj.C3.B8s.29_i_kamp_ved_Innset_og_i_Folldalen_26._-_29._april|Feltbataljon 3 / IR 11 (Kjøs)]] vart sendt gjennom bygda med tog til Dombås og seinare Hjerkinn / Ulsberg.
[[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Bn_III_.28Kj.C3.B8s.29_i_kamp_ved_Innset_og_i_Folldalen_26._-_29._april|Feltbataljon 3 / IR 11 (Kjøs)]] vart sendt gjennom bygda med tog til Dombås og seinare Hjerkinn / Ulsberg.
{{thumb|GlosterGlatiatorMkII.jpg|Restaurert Gloster Gladiator frå Lesjaskogvatnet, på Norsk Luftfartsmuseum.|Arnfinn Kjelland}}


==Torsdag 25. april, dei fleste britiske flya blir øydelagt==
==Torsdag 25. april, dei fleste britiske flya blir øydelagt==
Ein seksjon (3 fly) på Lesjaskogvatnet skulle ta av kl 0300 og patruljere, og dei skulle avløysast annankvar time. Men da dei skulle starte, svikta startbatteria, og forgassarane var frose. Norske bilbatteri måtte brukast, og etter nesten to timar fekk britane to av flya opp. Dei kom i lufta akkurat tidsnok til å skyte ned eit tysk fly (HE115). Om lag samstundes kom to andre tyske fly og sleppte bomber mot flyplassen, rett nok utan å gjere skade. Men knapt tre timar seinare, ca kl 0745, kom fleire tyske fly og angrepa held fram heile dagen. Fire av Gladiatorflya vart øydelagt straks, men etter hardt arbeid klarte britane å få opp sju fly i nitida. Desse flya skulle dels patruljere over plassen, dels fly mot fronten for å hindre tyske observasjonsfly. Men bombinga av plassen heldt fram, og ca kl 1230 var 10 av dei britiske flya øydelagt. Eitt fly til var så skada at det ikkje kunne brukast meir etter at det landa. Fem av flya drog no ned til ein provisorisk flyplass ved Setnesmoen, og dei to siste på vatnet var så sterkt skada at dei vart brent av britane.<ref>Munthe-Kaas s. 234ff.</ref>
Ein seksjon (3 fly) på Lesjaskogvatnet skulle ta av kl 0300 og patruljere, og dei skulle avløysast annankvar time. Men da dei skulle starte, svikta startbatteria, og forgassarane var frose. Norske bilbatteri måtte brukast, og etter nesten to timar fekk britane to av flya opp. Dei kom i lufta akkurat tidsnok til å skyte ned eit tysk fly (HE115). Om lag samstundes kom to andre tyske fly og sleppte bomber mot flyplassen, rett nok utan å gjere skade. Men knapt tre timar seinare, ca kl 0745, kom fleire tyske fly og angrepa held fram heile dagen. Fire av Gladiatorflya vart øydelagt straks, men etter hardt arbeid klarte britane å få opp sju fly i nitida. Desse flya skulle dels patruljere over plassen, dels fly mot fronten for å hindre tyske observasjonsfly. Men bombinga av plassen heldt fram, og ca kl 1230 var 10 av dei britiske flya øydelagt. Eitt fly til var så skada at det ikkje kunne brukast meir etter at det landa. Fem av flya drog no ned til ein provisorisk flyplass ved Setnesmoen, og dei to siste på vatnet var så sterkt skada at dei vart brent av britane.<ref>Munthe-Kaas s. 234ff.</ref>
{{thumb|Engelske flyvrak på Lesjaskogvatnet 1940 L 874Fo30141703150027.jpg|Flyvraka etter det tyske angrepet.|Ntbs krigsarkiv, Riksarkivet}}


==Fredag 26. april, norske styrkar dreg seg attende frå Gudbrandsdalen til Lesja, fortsatt bombing==
==Fredag 26. april, norske styrkar dreg seg attende frå Gudbrandsdalen til Lesja, fortsatt bombing==
{{thumb|Bombekrater1940KongevegenLesjaverk.jpg|Bombekrater ved Lesjaverk er godt synleg ennå i 2010}}
{{thumb|Bombekrater1940KongevegenLesjaverk.jpg|Bombekrater ved Lesjaverk er godt synleg ennå i 2010.|Arnfinn Kjelland}}
Gjenverande avdelingar av Dragonregiment 2, to eskadronar og ein bombekastartropp, braut opp frå kvilestilling ved Nord-Sel om kvelden 25. og kom til området Lesja - Lora om morgonen 26. april.<ref>Munthe-Kaas s. 243.</ref>
Gjenverande avdelingar av Dragonregiment 2, to eskadronar og ein bombekastartropp, braut opp frå kvilestilling ved Nord-Sel om kvelden 25. og kom til området Lesja - Lora om morgonen 26. april.<ref>Munthe-Kaas s. 243.</ref>


Linje 145: Linje 148:
*Amundgård, Arne (red.) u.å. (eige eks. dat. 1993): ''Nogo um krigen i Lesja og Lesjaskog 1940–1945''. Andre utgåve.
*Amundgård, Arne (red.) u.å. (eige eks. dat. 1993): ''Nogo um krigen i Lesja og Lesjaskog 1940–1945''. Andre utgåve.
*Bjølverud, Bjarne: ''Dagbok frå 1940''. I Amundgård u.å. s. 20–24.
*Bjølverud, Bjarne: ''Dagbok frå 1940''. I Amundgård u.å. s. 20–24.
*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 2010: Militære operasjonar i Lesja i aprildagane 1940. ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'', under trykking.
*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 2010: Militære operasjonar i Lesja i aprildagane 1940. ''[[Årbok for Lesja historielag]]'' s. 92-108.
*Lund, Reidar T. 1946: Opplysninger som svar på spørreskjema fra Kirkekampens Sentralarkiv av 8. januar 1946. I [[Årsskrift for Lesja historielag]] 1995 s. 26-36.
*Lehmkuhl, Dik 1946: ''Reisen til London''. Aschehoug.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007020101055}}
*Munthe-Kaas, O. 1955: ''Krigen i Norge 1940. Bind II. Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag.
*Lund, Reidar T. 1946: Opplysninger som svar på spørreskjema fra Kirkekampens Sentralarkiv av 8. januar 1946. I ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' 1995 s. 26-36.
*Årflot, Odd 1985: ''Soldat, april 1940''. Det Norske Samlaget.
*Munthe-Kaas, O. 1955: ''Krigen i Norge 1940. Bind II. Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016090248003}}
*Årflot, Odd 1985: ''Soldat, april 1940''. Det Norske Samlaget. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007071200030}}


===Rapportar etter felttoget i Riksarkivet===
===Rapportar etter felttoget i Riksarkivet===
Linje 158: Linje 162:
*Hovden, Hroar, kaptein / sjef kp 4 / IR 11, dat. 15. september 1940.
*Hovden, Hroar, kaptein / sjef kp 4 / IR 11, dat. 15. september 1940.
*Juel, Gunnar, kaptein / sjef bn 1 / IR 11, dat. 2. februar 1941.
*Juel, Gunnar, kaptein / sjef bn 1 / IR 11, dat. 2. februar 1941.
*Misund, Peder H., lagførar lvkp 2 / IR 11, datert _____.
*Misund, Peder H., lagførar lvkp 2 / IR 11, følgeskriv frå kpsjef Olav Gran datert 14.1.1946.
*Thue, David, oberst / sjef IR 11, dat. 13. februar 1941 (fotokopi finst òg ved biblioteket, Høgskulen i Volda)
*Thue, David, oberst / sjef IR 11, dat. 13. februar 1941 (fotokopi finst òg ved biblioteket, Høgskulen i Volda)
*Uri, Einvald, major / sjef lvbn / IR 11, dat.25. april 1941.
*Uri, Einvald, major / sjef lvbn / IR 11, dat.25. april 1941.
Linje 166: Linje 170:


{{F1}}
{{F1}}
[[Kategori:Lesja under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori:Dovre under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dovre kommune]]
[[Kategori:Rauma under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Rauma kommune]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]
{{nn}}
Skribenter
94 698

redigeringer

Navigasjonsmeny