Henrik J. Hjartøy: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(formatert) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Henrik Johnsen Hjartøy | '''[[Henrik J. Hjartøy|Henrik Johnsen Hjartøy]]''' (født 1. mars 1892 i [[Bodin]], [[Nordland]], død 1971) var biblioteksjef m.m. | ||
Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med | |||
Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]]. | |||
Hjartøy var med å stifte [[Bodø]] sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av [[Det norske Arbeiderparti]]. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum. | |||
Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek|Det Røde Bibliotek]]. | Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek|Det Røde Bibliotek]]. | ||
I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971. | I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. | ||
Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971. | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bibliotekarer]] | ||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bodø kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1892]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1971]] |
Sideversjonen fra 11. aug. 2015 kl. 09:11
Henrik Johnsen Hjartøy (født 1. mars 1892 i Bodin, Nordland, død 1971) var biblioteksjef m.m.
Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Kristiania i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på Rjukan bibliotek.
Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen Det Røde Bibliotek. I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel.
Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.