Henrik Liljestrand: Forskjell mellom sideversjoner
(kat) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Henrik Severin Thomassen Liljestrand''' (1868-1952) var en [[sørsamar|sørsamisk]] predikant, kulturarbeider og [[Samisk husflid|duedtie]]-lærer fra Volhaugen i [[Inderøy kommune]].<ref name="ÅJ">Åke Jünge. «Det første samelandsmøtet». ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016''; side 127–140</ref><ref>Åke Jünge. «Sameguten frå Volhaugen som vart predikant og handarbeidslærar i Sverige». ''Verdal historielags årbok 2006''</ref> Hans foreldre var Thomas List, født i Hemne, og Sigrid Danielsdatter Volhaugen (1824-1821). Hennes familie hadde i flere generasjoner drevet reindrift i Gaske-Laante-området i Verdal og Meråker. Familien bygde hus ved nordenden av Leklemsvatnet omkring 1860; plassen ble kalt «Liljestrand» og er i dag kjent som «Finnheimen». Han bosatte seg | '''Henrik Severin Thomassen Liljestrand''' (1868-1952) var en [[sørsamar|sørsamisk]] predikant, kulturarbeider og [[Samisk husflid|duedtie]]-lærer fra Volhaugen i [[Inderøy kommune]].<ref name="ÅJ">Åke Jünge. «Det første samelandsmøtet». ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016''; side 127–140</ref><ref>Åke Jünge. «Sameguten frå Volhaugen som vart predikant og handarbeidslærar i Sverige». ''Verdal historielags årbok 2006''</ref> Hans foreldre var Thomas List, født i Hemne, og Sigrid Danielsdatter Volhaugen (1824-1821). Hennes familie hadde i flere generasjoner drevet reindrift i Gaske-Laante-området i Verdal og Meråker. Familien bygde hus ved nordenden av Leklemsvatnet omkring 1860; plassen ble kalt «Liljestrand» og er i dag kjent som «Finnheimen». Han bosatte seg etter hvert i Undersåker i Sverige.<ref name="ÅJ"/> | ||
Henrik deltok på [[samemøtet i 1917]], hvor han i avisreferatene omtales som «den svenske missionær Liljestrand».<ref name="ÅJ"/> Han brukte navnet ''Henrik Vassenget'' da han bidro med et stalloeventyr til [[Just Qvigstad]]s ''Lappische Erzählungen aus Hatfjelldalen''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Qvigstad, Just (1853-1957) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Lappische Erzählungen aus Hatfjelldalen | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030248218 | side = }} </ref><ref name="ÅJ"/> | Henrik deltok på [[samemøtet i 1917]], hvor han i avisreferatene omtales som «den svenske missionær Liljestrand».<ref name="ÅJ"/> Han brukte navnet ''Henrik Vassenget'' da han bidro med et stalloeventyr til [[Just Qvigstad]]s ''Lappische Erzählungen aus Hatfjelldalen''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Qvigstad, Just (1853-1957) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Lappische Erzählungen aus Hatfjelldalen | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030248218 | side = }} </ref><ref name="ÅJ"/> | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Hans dikt «Same ädna» (''Samisk jord'') sto på trykk i [[Daniel Mortenson]]s avis ''[[Waren Sardne]]'' i 1924.<ref>Åke Jünge. «Han skreiv den første Sami ædnan : om Henrik Liljestrand (1868-1952)». ''Jul i Trøndelag 2007''</ref> | Hans dikt «Same ädna» (''Samisk jord'') sto på trykk i [[Daniel Mortenson]]s avis ''[[Waren Sardne]]'' i 1924.<ref>Åke Jünge. «Han skreiv den første Sami ædnan : om Henrik Liljestrand (1868-1952)». ''Jul i Trøndelag 2007''</ref> | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{DEFAULTSORT:Liljestrand, Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Liljestrand, Henrik}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Predikanter]] | [[Kategori:Predikanter]] |
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Henrik Severin Thomassen Liljestrand (1868-1952) var en sørsamisk predikant, kulturarbeider og duedtie-lærer fra Volhaugen i Inderøy kommune.[1][2] Hans foreldre var Thomas List, født i Hemne, og Sigrid Danielsdatter Volhaugen (1824-1821). Hennes familie hadde i flere generasjoner drevet reindrift i Gaske-Laante-området i Verdal og Meråker. Familien bygde hus ved nordenden av Leklemsvatnet omkring 1860; plassen ble kalt «Liljestrand» og er i dag kjent som «Finnheimen». Han bosatte seg etter hvert i Undersåker i Sverige.[1]
Henrik deltok på samemøtet i 1917, hvor han i avisreferatene omtales som «den svenske missionær Liljestrand».[1] Han brukte navnet Henrik Vassenget da han bidro med et stalloeventyr til Just Qvigstads Lappische Erzählungen aus Hatfjelldalen.[3][1]
Han gikk på den ambulerende folkehøgskolen i Frol 1884–85. Han utdannet seg etter hvert til håndarbeidslærer, og holdt kurs i sørsamisk draktsøm. Han var også predikant, og etablerte flere foreninger for samemisjonen.[1]
Hans dikt «Same ädna» (Samisk jord) sto på trykk i Daniel Mortensons avis Waren Sardne i 1924.[4]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Åke Jünge. «Det første samelandsmøtet». Årbok for Nord-Trøndelag 2016; side 127–140
- ↑ Åke Jünge. «Sameguten frå Volhaugen som vart predikant og handarbeidslærar i Sverige». Verdal historielags årbok 2006
- ↑ Qvigstad, Just (1853-1957) (1924) Lappische Erzählungen aus Hatfjelldalen – Kristiania.
- ↑ Åke Jünge. «Han skreiv den første Sami ædnan : om Henrik Liljestrand (1868-1952)». Jul i Trøndelag 2007