Samisk husflid

Praktisk utforming: Skalletuppen fungerer som mothake og gjer at skallane kan brukast som skistøvlar saman med ei enkel bøylebinding.

Foto: Olve Utne

Samisk husflid, sørsamisk duedtie, umesamisk duöjjie, pitesamisk duojje, pitesamisk/lulesamisk duodje, nordsamisk duodji, skoltesamisk tuẹjj, kan delast inn i tre geografiske hovudområde etter stil: austsamisk, nordsamisk og sørsamisk, der skiljet mellom nord- og sørsamisk går gjennom det lulesamiske området. Felles for alle desse er vekta på bruk av tre, horn, bein og skinn — og gjerne òg ull. I tillegg har det eksistert ein samisk metallarbeidstradisjon.

Sjå òg

• sørsamisk drakttradisjon
• umesamisk drakttradisjon
• pitesamisk drakttradisjon
• lulesamisk drakttradisjon
• nordsamisk drakttradisjon
• austsamisk drakttradisjon

Kjelder og litteratur

• Samisk håndverk og Ung Husflid: god praksis fra Norge, Norges husflidslag.
• Haugen, Anny. Samisk husflid i Finnmark. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sámi duodji : samisk håndverk. Utg. [Nordenfjeldske kunstindustrimuseum]. Trondheim. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.