Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Korr. Justerte onlyinclude
m (hbr) |
(Korr. Justerte onlyinclude) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Venstrenasjonalisten == | == Venstrenasjonalisten == | ||
Henrik Mathiesen var Trondheims- og Trøndelags-patriot og venstrenasjonalist. Historikaren [[Rolf Danielsen]] påpeikar eit utbreidd ønske i lokale krinsar om å gjere Trondheim til «et kult- og anesentrum for den radikale venstrebevegelse».<ref>Danielsen, R. 1997 side 220.</ref>. Mathiesen kan sjåast som den fremste eksponenten for dette. <onlyinclude>Han rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Det manifesterer seg tydeleg til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndenfjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, saa vilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga.</onlyinclude> | |||
Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen. | Dei nasjonalromantiske synsmåtane og den venstreradikale aktivismen toppa seg på sett og vis i Henrik Mathiesens og Håkon Løkens engasjement for gjenoppliving av [[olsok|olsoktradisjonane]]. Ved byjubileet i 1897 ville venstrerørsla i Trondheim leggje hovudfeiringa nettopp til olsokdagen 29. juli. [[Oscar 2|Kong Oscar]] insisterte på at det heller skulle leggjast til den 18. juli, dagen da han hadde innvigd nasjonalmonumentet for Noregs samling på [[Karmøy]]. Det konservative bystyret støtta opp om kongens forslag. Den 18. juli fekk venstresida i stand ein effektfull demonstrasjon ved å paradere med seinka flagg forbi kongen som var til stades. Og den 29. juli stod dei same aktivistane i spissen for ei olsok- og byjubileumsmarkering utan like. Det var parade med 6000 deltakarar, og foredrag av venstrehistorikaren [[Ernst Sars]]. Mathiesen heldt sjølv tale i Nidarosdomen, noko som vart til eit fast innslag på olsokfeiringa i ei årrekkje frametter. Det skal ha vore titusenar på folkefesten på [[Ilavollen]] om kvelden, der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] heldt festtalen. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Danielsen, | *Danielsen, Rolf: ''"En exempelløs fremgang" 1880-1920. Trondheims historie 997-1997'', bind 4. Universitetsforlaget 1997. | ||
*{{folketelling|pf01038328003849|Henrik Mathiessen|1865|Strinda prestegjeld|nn}}. | *{{folketelling|pf01038328003849|Henrik Mathiessen|1865|Strinda prestegjeld|nn}}. | ||
*{{folketelling|pf01037463002437|Henrik Mathiesen|1900|Strinda herred|nn}}. | *{{folketelling|pf01037463002437|Henrik Mathiesen|1900|Strinda herred|nn}}. | ||